Det var i et presset øyeblikk i studioet til Dagsnytt 18, for et par uker siden; Fotballpresident Yngve Hallén hadde akkurat fått spørsmål om det var moralsk forsvarlig å dele ut 12,5 million kroner i bonus til de allerede fett betalte spillerne på det norske herrelandslaget i fotball, dersom de klarte å la være å gjøre det de gjør best – å tape fotballkamper.
— Det vi må huske på, sa fotballpresident Yngve Hallén, er at disse spillerne er med på å skape verdiene selv. Det er de som leverer produktet.
Like oppklarende var det å høre politiets egen Arne Johannesen i en annen debatt høsten 2010, der han påpekte at de utilstrekkelige bevilgningene til etaten gjorde det stadig vanskeligere for lokale lensmannskontor å levere et godt politiprodukt. Det handler altså ikke om å fakke tjuver lenger, det handler – som på landslaget og i skoleverket og i den lokale svømmehallen – om å levere produktet.
Det er ikke godt å si hvem det var som klarte å selge inn den nye forretningslingoen, men nå er vi der i alle fall: Markedsspråket har rykket inn og tatt over. Alt har blitt gøyere, fargene har blitt flere og sterkere; Bankene, som før levde av å låne ut penger med en viss forsiktighet, har nå gått over til å levere bankprodukter. Meteorologisk institutt, som tidligere hadde mer enn nok med å få magnetene til å sitte på Vidar Theisens værkart, har i dag fått seg en egen markedsavdeling, som tilbyr et bredt spekter av med skreddersydde meteorologiprodukter.
Og det har blitt gøyere å bli sjuk. En privat aktør innen eldreomsorg tilbyr for eksempel spesialdesignede bo- og omsorgsløsninger der omsorgsproduktet kjennetegnes med at boligen er bemannet av fagpersonale. Slik kan man altså, dersom man er riktig heldig, få lov til å avslutte sitt liv midt i et omsorgsprodukt.
Jernbaneverket har på sin side regnet seg fram til at de, dersom de ganger antall kjøretøyer pr. døgn med antall tog pr. døgn, og deretter ganger summen av det igjen med toghastigheten, delt på hundre, vil komme fram til det beste togproduktet.
I den andre enden av landet, understreker Sametinget viktigheten av å videreutvikle urfolksdimensjonen til et internasjonalt kompetanseprodukt. Samene har med andre ord klart den bragden det er å gå fra å være en gjeng joikende, reinknaskende demninghatere til å rykke opp som nøkkelleverandør når et av morgendagens viktigste produkter, nordområdekompetansen, skal leveres.
Så kom ikke og si at det ikke går framover. Det eneste jeg kanskje vil peke på, er at man i større grad kanskje burde ta inn over seg at også vi, når vi for eksempel sitter i et forsinket tog og utvikler stressrelaterte sykdommer (og dermed bereder grunnen for tilbydere av omsorgsprodukter) eller blir lagt i bakken av politiet (og dermed selv bidrar til å realisere politiproduktet), faktisk er med på å skape verdiene, vi også.
Ville bare nevne det.
Aftenkampen 