Tittel: Om det tragiske
Forfatter: Peter Wessel Zapffe
Antall sider: 618 + register
Innkjøpt: 15. mars 2003
Status: Ikke påbegynt
Hva sikret salget: Sterke farger og imponerende omfang. Som i naturen ellers.
Prognose: Jeg kommer selvfølgelig aldri til å lese denne boka, er du gal. Mitt eneste spørsmål nå, er om jeg virkelig, på et eller annet nivå, faktisk forestilte meg at jeg en dag kom til å gjøre det, da jeg gikk bort til kassa i butikken med denne kiloen med uforståeligheter og betalte og sa takk – en gang i midten av mars 2003. Jeg husker at jeg hadde kommet over den på biblioteket på Høgskulen i Volda et par år tidligere, der jeg plukket den ned fra hylla og skumleste kapitlet om det dyonysiske og det appolinske, og at det gjorde sterkt inntrykk. Men følelsen av ubalanse kan også ha vært forårsaket av raspeballmiddagen jeg hadde satt til livs i kantina bare et kvarter tidligere, i et forsøk på selvmedisinering mot fyllesjuke.
Så hva var det som fikk meg til å føle at jeg absolutt måtte sikre meg denne boka? Jeg hadde muligens større plass den gangen, eller var litt mindre lei av å flytte. Gud vet. Men den kom ihvertfall i hus, og siden har den vært med meg; opp og ned trapper, inn og ut av kasser, og alltid – til slutt – trygt plassert i en bokhylle, der den har fått rikelig med hvile.
Jeg skal ikke forsøke meg på noen oppsummering av en bok jeg ikke har lest, men registrerer til min ikke ubetydelige overraskelse at etter et google bilde-søk på «Om det tragiske», dukker blant annet disse to skøyerne opp:
Jeg tror jeg lar det bli med det.
Aftenkampen 