Bøker jeg hadde planlagt å lese # 3

Foto: Ilya Eric Lee / Creative Commons

Tittel: Black Athena. The Afroasiatic Roots of Classical Civilization.
Forfatter: Martin Bernal

Antall sider: 450 + noter
Innkjøpt: 5. april 2000
Status: Klarte å slite meg helt fram til side 227 («The Love Affair with Sanskrit»), men så var det stopp: Jeg reiste fra boka, dro på dykkeferie på et fyr utenfor Fedje og så meg aldri tilbake.
Hva sikret salget: Nyoppdagelsen Amazon.com, i kombinasjon med et lite utviklet realisme knyttet til hvor mye tid det faktisk finnes i et døgn, resulterte i en periode i at jeg gikk i skytteltrafikk mellom postkontoret på Nordnes og min egen stue, der jeg for det meste brukte dagene på å se på Sunset Beach på TV2, røyke, kopiere bob hund på mini disc, lage vafler, kikke ut på regnet og IKKE NØDVENDIGVIS lese one of the most audacious works of scholarship ever written, selv om Martin Bernal tross alt  challenges the whole basis of our thinking about this question.

Boka (som forklarer at alt gresk egentlig er egyptisk, og at alt egyptisk egentlig er black african) hadde sannsynligvis ikke kommet i hus, hadde det ikke vært for prof. Arild Lindeberg og hans varme ord i foredragssalen på Sydneshaugen skole. «Alt vi vet er feil», tror jeg det var han sa. «Afrikanerne står bak alt.»

Med denne farta (20, 63 sider i året), vil jeg altså kunne gjøre meg ferdig i god tid før jul i 2021. Jeg regner med at det, på et eller annet nivå, er afrikanerne som står bak det også.

Anatomisk øvelse

Foto: Procyonlotormotor / Creative Commons
Aller først: FREMMEDARTET, KUNSTIG TITTEL

Deretter: Vag, uhåndgripelig ingress, preget av sitat og artikkelforfatterens eget navn.

Innledende brødtekst med henvisning til kulturjournalist. Henvisning til tidligere intervju. Geografisk opplysning. Deretter nokså umotivert overgang, etterfulgt av sitat av overraskende populærkulturell art.

– Kompliment!
– Kompliment i retur.
– Kort beskrivelse av bibliografi. Stadfestelse av aktualitet. Spørsmål knyttet til dagsform?
– Bekreftende takknemlighet. Ironisk henvisning til egen privatøkonomi. Hilsen fra bekjent, uformell tone.
– Konstanterende utsagn!
– Sitat fra avdød, amerikansk komiker. Selvironisk kommentar. Forbehold. Beskrivelse av egen arbeidsprosess.
– Namedropping?
– Definitivt namedropping. Nytt sitat, nå fra New York-basert månedsmagasin. Henvisning til kommentator i dagsavis. Henvisning til kjønnsorgan.
– Spørsmål knyttet til opplevelse av kulturinstitusjon?
– Nytt kjønnsorgan. Avvæpnende kommentar. Etablering av premiss. Henvisning til tidligere intervju.
– Ironisk kommentar knyttet til norsk dagsavis i fritt fall.
– Utsagn fundert på etablert holdning i feltet. Sitat fra svensk forfatter. Tilgjort misantropisk kommentar, etterfulgt av selvmotsigende betraktning rundt begrepene frihet og ansvar. Ny ironisk kommentar knyttet til norsk dagsavis i fritt fall.
(Latter gjengitt i skrift.)

Uortodoks tegnsetting. Kursivering. Etablert holdning. Utelatelse av premiss. Beskrivelse av strukturelle, politiske hindringer. Henvisning til lite besøkt kinofilm. Tilgjort usikkerhet i spørsmålsformuleringen? Provoserende holdning knyttet til pornografi.

– Innhenting av bekreftelse?
– Bekreftelse.
– Namedropping?
– Absolutt! Og sitat. Påfølgende, tilgjort usikkerhet knyttet til sitat. Henvisning til pornoskuespillerinnes hjemmeside.
– Ironisk vantro utsagn!
– Statistikk gjengitt etter hukommelsen. Forbehold om dette. Kort henvisning til lite kjent teoretiker. Beskrivelse av egen betydning, preget av falsk ubeskjedenhet.
– Ufokusert betraktning forkledt som spørsmål?
– Forbehold tatt av høflighetshensyn, etterfulgt av avfeiende betraktning. Ironisk kommentar til egen uteblivende suksess. Ny, tilgjort misantropisk kommentar.
– Latter! Avrundende, selvironisk spørsmål?
– Henvisning til kulturminister. Sitat fra denne. Henvisning til velkjent anekdote. Henvisning til svensk nettsted.
– Kompliment!

Og der var vi i mål.

Broene i Hordaland County

Tittel: «Broene i Hordaland County»
Regi: Jens Stoltenberg
Produksjonsår: 2011
Lengde: 1 t. 46 min.

Hvor mye skal man være villig til å ofre for å få det akkurat som man vil ha det?
Det er spørsmålet som stilles i Jens Stoltenbergs sjarmerende og underfundige regidebut «Broene i Hordaland County». Allerede åpningsscenen, der filmens helt ankommer den lille Vestlandsbygda Ulvik på en gass- og kullfyrt iPad (?), vitner om at Stoltenberg besitter et helt eget grep om fiksjon og fortellinger.

Filmens hovedperson er den sjarmerende østlendingen Jens Terjesen (spilt av multi­talentet Terje Riis-Johansen) som en dag ankommer nitriste Ulvik i Hardanger, der en diger fjord ligger og ødelegger naturen. Terjesen, som er på vei til Bergen for å besøke kjæresten Sima Samnanger, blir irritert: Det er umulig å komme seg over fjorden på en nogenlunde moderne måte. Hvorfor har de ingen bro? I Norges rikeste land, anno 2011!? Hallo!?

I mellomtida har den omreisende illusjonisten Max Kabel dukket opp. Han overbeviser lokalbefolkningen om at han kan sende strøm under vannet, men da må de betale ham et milliardbeløp først.

Samtidig får Jens Terjesen telefon fra Bergen om at kjæresten er lagt inn på Haukeland, etter at hun ved et ulykkestilfelle har kommet i skade for å sette på en CD fra Kirkelig Kulturverksted. Tilstanden kan som regel enkelt behandles ved hjelp av elektrosjokk, men den usikre strømsituasjonen i byen gjør at slik behandling nå er umulig.
På ferjekaia står Terjesen og spytter i fjorden som skiller ham fra sin elskede.

Vi skal ikke røpe slutten her, men konstaterer at Jens Stoltenberg har fått mye ut av «Broene i Hordaland County», som i utgangspunktet er en remake av den kinesiske storfilmen «Flytt dere, vi bygger demning».

Filmen, som egentlig skulle ha vært ferdig i fjor sommer, preges av regissørens vilje til å drive handlingen framover – kanskje særlig synlig i scenen der de selvgode lokalpolitikerne faller døde om, etter å ha blitt overtalt til å slikke på et stort batteri med tolv terrawattimer strøm. Heftig!

Første gang publisert i Klassekampen, 5. februar 2011.