aftenkampen

Klamme stavtak

In Også sendt som morgenkåseri on 03/03/2011 at 23:00

Foto: Richard Tallaksen / Creative Commons.

Skal man tro twittermeldingene fra hovedstadens forfattere, forlagsfolk og journalister, er det knapt mulig å være et selvstendig, tenkende menneske og ikke gå på ski sammen med dem hver helg.  På våt snø i Nordmarka, aller helst, med friskusaktige statusoppdateringer underveis.

Og slik gå vinteren; med ariske kakaopauser på Øglerudbråtan, Gnatterudmyra, Tråklerudseter og hva det nå enn heter oppi der, alt sammen. Hver eneste tur blir kringkastet til alle oss som står rundt, med samme iver som niendeklassinger utbasunerer hvor mange øl de klarer å drikke.

Skigåing, sier du. Da må jeg si: Jeg kjenner ingenting. Jeg er mildt positiv, kanskje, eventuelt likegyldig pluss. Jeg har ingen direkte problemer med skigåing, jeg har vokst opp på Lillehammer, og der er det omtrent like lett å slippe unna søndagsturen, som det er å vri seg unna fredagsbønnen for dem som vokser opp i Riyad. Det vil si, det går vel an, men ikke uten at man blir henrettet på torget etterpå.

Jeg aksepterer med andre ord skigåing som en del av det norske møblementet, og har ikke tenkt å kaste bort tid på å gå i strupen på skigåing per se, det hatet la jeg effektivt fra meg etter en kort periode med trass på gymnaset. Men kan ikke begripe denne kjærligheten til skigåing som en del av hovedstadens innbyggere legger for dagen. Det får da være måte på entusiasme: Det er jo ikke akkurat sånn at man ler seg ihjel der man trasker gjennom granklyngene og over myrene. Motbakker. Ha ha ha. Stavtak. Ha ha ha.

Og la meg legge til; det finnes mer interessante ting å bruke helgen på, enn å kjenne fuktigheten fra passerende, paniske førtiåringer i motgående spor, dekket fra topp til tå i hakeslim. Mulig er det en viss sannhet i at alle trenger å komme seg litt ut og oppleve stillheten innimellom, men hvor blir det egentlig av stillheten når du går i norsk naturs svar på Ring 3: Et uendelig tog av innflyttere og wannabees som går etterhverandre med 3 centimeters klaring mellom skia, på drittføre, i landets kjedeligste skog.

Og vi snakker ikke om hvem som helst slags folk her, heller: De er synlige i mediebildet, de har kulturelle kapital og de pynter seg med en svette som var totalt fremmed for dem da de var femogtjue. Når forlagsredaktører og mellomledere i progressive mediebedrifter gjør sitt beste for å tilfeldigvis støte på hverandre langt inne ved Knuplerudsaga eller Toplerudflata eller Kukerudberget en tidlig lørdag morgen, er det omtrent like troverdig som det såkalte VM-fenomenet: smalskuldrede akademikerne som brått stikker bustehuene ut av universitetskontorene sine, tuller et nyinnkjøpt Brasil-skjerf rundt halsen og proklamerer uavbrudt fotballinteresse siden barndommen, akkurat tidsnok til VMs åpningskamp.

Det hender at jeg ringer til fremtredende samfunnsforskere og professorer i jobbsammenheng, og da er det ofte at de med skamløst påtatt tilforlatelighet avviser intervjuforespørslen med at de nå beklageligvis befinner seg lengst inne i Nordmarka, på et sted der ingen mennesker har satt sin fot siden yngre jernalder. For enkelte av våre fremste menn er det en heldagsjobb å ikke framstå som manierte.

Jeg skjønner ikke hvorfor voksne mennesker må fortsette med å kompensere for at de alltid blei tatt ut sist når det skulle velges lag i gymtimene på skolen. Det er kanskje en grunn til at man blei kulturredaktør, og ikke skytebas eller truckfører. Kanskje er det å tukle med naturen, når en litteraturanmelder legger ut på en sjumilstur, uten annen forberedelse enn å ha lest en sak om diagonalgangens morfologi i Morgenbladet først. Slutt med det. Vær så snill.

Eller kanskje er det slik at dere faktisk mener det? At dere, av en eller annen sjuk grunn, faktisk foretrekker skigåing i kystnære strøk, i kø, på klabbeføre. For all del, folk liker mye rart. Noen liker å henge i kroker fra taket, også, mens de får tyskproduserte objekter ført opp i anus. Jeg skal ikke legge meg opp i hva dere gjør på fritiden.

Mitt spørsmål er bare: Må dere rope sånn?

Advertisements
  1. Dette var bra.

  2. Gi denne mannen en stav! Eller et spyd! Befriende å lese en slik urubba utblåsing.

    Når jeg ser tidene de norske, middelaldrende næringslivsformennene går på i Marcialonga og Birken, blir jeg litt bekymret for arbeidsplasser og fremtiden til norske selskaper. Får de tid til noe annet enn å gå på ski? Bruker de siste timene av døgnet på å holde seg faglig oppdatert på noe annet enn siste nyvinning innen fluorpulverpreparering?

    Løsningen blir kanskje å tisse i dusjen og bruke mobilen i løypa. Da jeg forvillet meg opp i marka noen fridager i januar, møtte jeg flere av dem i klakkeløs diagonal mens de snakket høyt om optimaliseringprosesser og brukerpenetrering i telefonen.

    • «Klakkeløs diagonal», ha ha.

      Næringslivseliten er en annen verden, og har alltid vært det – men det besynderlige i denne saken er at kulturfolket legger seg så tett opptil dem i sporet. I nesten alle sammenhenger ville de avskrevet næringslivsguttas preferanser som vulgære.

  3. […] Jeg kjenner en del av miljøet fra innsiden, gg ærlig talt: Det er hæren flytte meg som om jeg skulle ha sagt det selv. Skal man tro twittermeldingene fra hovedstadens forfattere, forlagsfolk og journalister, er det knapt mulig å være et selvstendig, tenkende menneske og ikke gå på ski sammen med dem hver helg.  På våt snø i Nordmarka, aller helst, med friskusaktige statusoppdateringer underveis. Og slik gå vinteren; med ariske kakaopauser på Øglerudbråtan, Gnatterudmyra, Tråklerudseter og hva det nå enn heter oppi der, … Read More […]

  4. Du er herved dagens helt for meg! Takk for et kostelig og betimelig innlegg som fikk meg til å smile fra innerst til ytterst 🙂

  5. Et friskt pust av temperert inneluft. Les Bjørneboes «Vintersport er skadelig» også, hvis du trenger moralsk støtte.

  6. Det skal jeg gjøre, takk for tipset! : )

  7. Begikk nesten sosialt selvmord på et femtiårslag forrige helg da jeg, av høyt utdannete mennesker, nærmest ble beordret til å glitre i velbehagelig fellesskap over det fantastiske føret der inne mellom trestammene tidligere på dagen.
    Jeg svarte ved å innrømme åpent og ærlig at jeg ikke liker å gå på ski, og at jeg som voksen synes jeg kan få lov til si det høyt uten å få irettesettende og skuffede blikk.
    Resultat: Irettesettende og skuffede blikk – og rungende taushet.
    Skisporten er virkelig for oppadgående etter mange år i dvale.

  8. Kjempebra! Jeg er oppvokst så langt ute ved kysten, at jeg gikk klar av det store skipresset, rett og slett fordi det skjelden var snø nok. Du har min dypeste sympati for din ødelagte barndom.. 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: