aftenkampen

Langt over grensen

In Artikler on 11/07/2011 at 08:57

Ill.: Aftenkampens redaksjon

Jeg havnet på en stol på kjøkkenet, med tv-en avslått ute på stua.

Ikke det at lå noen protest i det; planen var tvert imot å ta en titt innom Katrine Moholt og «Allsang på grensen» på TV2 og kanskje skrive noe finurlig om det i avisa etterpå. Men så, i det folkefesten skulle begynne, ble vår hjemlige husholdning beklageligvis utsatt for en tildragelse i sikringsskapet, slik at strømmen gikk i stua. Katrine Moholt sto der (trolig) med blomsterkrans i håret og fullt band i ryggen, og så måtte hun likevel se seg slått av en jordfeilbryter i slett lune.

Jeg har sett programmet før, jeg vet hva det handler om: På skjermen skrider Katrine Moholt (som er et godt menneske) rundt i høyhælte sko og håndholdt mic, mens hun – nærmest gjennomperforert av lykke og solskinn – tar publikum med seg gjennom både «Blåklokkevikua» og «En solskinnsdag», før hun ender opp foran et bjørkeris midt på scenen, med et solbrunt blunk til kamera.

Selve programkonseptet er svensk, men gråværet og de lett unnvikende blikkene til Østfold-publikummet idet kamera kommer trillende forbi, er av edelt, norsk merke. Og så dukker de opp, den ene entusiastiske gjesten etter den andre – Bettan! Aleksander Rybak! Tommy Steine! – mens publikum i bakgrunnen rødmende nistirrer på de utdelte tekstheftene og konsentrerer seg om å få det til å se ut som at de ikke legger merke til TV-kameraet som kommer smygende oppover midtgangen og forbi dem, mens Glam fra Wig Wam jogger lett hostende nedover benkeradene på den andre siden og LYKKEN ER KOMPLETT.

Jeg kan like godt innrømme det, først som sist: «Allsang på grensen» utfordrer humanisten i meg. Det er sånt man blir sittende og tenke på, de gangene strømmen virker, gråværet senker seg og TV2 teppelegger sendeskjemaet sitt med Katrine Moholt, enhjøringer og regnbuer:

Come!
Come, Nuclear bomb!

Og så, plutselig, kommer skammen: Ubehaget ved å sitte der i en mørk leilighet og føle seg bedre enn alle andre, bare fordi man ikke går i crocs. (For øvrig: Hadde man faktisk eid et par crocs, hadde de statistiske sjansene vært betydelig større for at man hadde klart å rydde opp i eget sikringsskap, slik at man faktisk hadde fått sett «Allsang på Grensen», men det er en annen skål.) Kort sagt: Man føler seg ensom.

I forbindelse med Solstad-feiringen tidligere i vår, trakk kritiker Tom Egil Hverven nokså betimelig fram et sitat, hentet fra en av fotnotene bakerst i Solstads roman «16.07.41». Et poeng som er ganske lett å overse, til tross for at man sjelden ser norske kunstnere legge for dagen et slikt ønske om allsang og letthet i sjel og sinn: «Det er mitt mål en gang å skrive en roman om lykken», skriver Solstad. «Det er en stor utfordring, som ytterst få har begitt seg i kast med, av naturlige grunner, men jeg vil det, om jeg tør. Jeg kjenner en forpliktelse til å gjøre det. Mitt verk er ikke fullendt før jeg har kastet meg ut i det lykkebringende, og, eventuelt, gått til grunne på det.»

Solstad ønsker seg verken flere nerver eller større tvil. Han ønsker seg lykke. Er det et plumpt ønske, å ville være glad? Å søke det positive? Må man nødvendigvis være grunn for å like «Allsang på grensen»?

Jeg vet ikke, for jeg fikk ikke sett programmet. Isteden ble jeg sittende på kjøkkenet og lese videre i A.O. Vinjes «Ferdaminne fraa sumaren 1860». (Jeg er på side 142: Vinje har akkurat prata lenge om grøt.) Uansett: Vinje har ting på stell. Flere ganger takker han nei til salongene, og slår seg heller til hos vanlige folk:

«Stakkars fine folk som berre gjeng på stasball og soleis aldri ser slike dansar» skriver Vinje fra en fuktig kveld på lokalet i Trondheim: «Det må eg seie til ros for Nidaros, at eg såg ingen herkemuge (pøbel) der i dette ordets vanlege meining, i minsto ikkje blant ålmugen.»

På onsdag tar Anniken Huitfeldt turen til Halden.

(Denne teksten ble opprinnelig trykket i Klassekampen, lørdag 9. juli 2011.)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: