aftenkampen

Med tøv skal landet bygges

In Også sendt som kåseri on 15/03/2012 at 10:17
«

Foto: Dave Wilson / Creative Commons

Jeg husker ikke hva jeg pleide å tenke om framtida, men jeg husker at jeg gledet meg.

Ting skulle bli lett, ikke bare for meg – men for oss alle. Ikke det at vi nødvendigvis skulle feriere på Mars eller fyke rundt i flyvende biler, men jeg så ihvertfall for meg at man i det minste kunne få slippe å kjede seg på jobben.

Derfor dro vennene mine ut i verden for å bli kaospiloter og webdesignere. Sjøl så jeg alltid for meg at jeg skulle skrive en bok eller få meg et tv-program, kanskje til nød jobbe i en aller annen kreativ bransje og fyke rundt på sparkesykkel i et åpent kontorlandskap, med designerbriller og joggesko til 45.000. Slik var det framtida skulle bli, trodde vi, alle vi som begynte på universitetet på slutten av 90-tallet. Det var ingen grunn til å kaste bort seks år på å knote med nanoposisjonering eller metamorfe bergarter. Det er ikke sånne ting som drar damer på nachspiel.

Derfor var det ikke direkte sjokkerende å høre at Norge plutselig mangler 16.000 ingeniører. Men det gjør vi altså. Og uten flere ingeniører blir det vanskelig for oss å holde industrien på beina, få oljen opp fra havbunnen og bygge broer, veier og skip her i landet. Festen er over. Vi kan ikke bygge et samfunn basert på at alle skal drive med uavhengig dokumentarfilm. Vi må, rett og slett, lære oss å kunne noe.

(Og jeg sier ikke dette for å være streng: Jeg sier det fordi jeg begynner å bli noe usikker på om mitt ene grunnfag i teatervitenskap nødvendigvis kommer til å bli det som løfter meg ut av ledighetskøen når den vestlige økonomien snart går til helvete og kineserne styrer sjappa. Vi må, med andre ord, innstille oss på å ha det mindre gøy framover.)

Dette poenget kan illustreres ved å fortelle to vitser – først en kjedelig og så en uforståelig. For å ta den kjedelige vitsen først: Hvor mange ingeniører må til for å skru i en lyspære? Svar: Du trenger bare en. Enkelt og greit. Så går vi over til den uforståelige vitsen: Hvor mange frilans-utøvere innen samtidsdans trenger du for å skru i en lyspære? Riktig svar: I sin forestilling «Light Bulb» tar danser og koreograf utgangspunkt møtet mellom støpsel og pære, der identiteter viskes ut og transcenderer det uutalte i møte med begreper som skam, skyld, tvil og svakstrøm. Lengde: 2 timer og 30 minutter. Og da er det sannsynligvis like mørkt i rommet når forestillingen er ferdig.

Sånn kan vi selvfølgelig ikke ha det. Så hvordan skal vi få tak i alle disse ingeniørene? Skal alle importeres utenfra, mens vi selv fordriver tiden med nonfigurativ fingermaling med støtte fra NAV? Nei, vi er nødt til å lære oss å bygge ting, vi også. Og derfor er vi altså nødt til å gjøre realfag hipt.

Hipt? I et land der ingen husker navnet på vår siste nobelpris-vinner, men de fleste av oss er fullt oppdatert på kjærlighetslivet til Aylar? Hvordan angriper man egentlig det der? For den amerikanske urbanisme-guruen Richard Florida ligger svaret i populærkulturen. I 2002, mens framtida fortsatt lå ubrukt og skinnende foran oss, og sola på himmelen var formet som Bill Gates, noterte Florida seg følgende:

«American society over the years has romatisized some most unlikely occupations. In the early 1800s young men read ”Two years before the mast” and dreamed of becoming lowly merchant seamen. Well into the 1900s, the hero of thousands upon thousands of books, plays, films and cigarette ads was that miserable wage slave of the western plains, the cowboy (…) How many well-known novels can you think of that were written before, say, 1980, or major films or plays before that time in which the hero was an engineer? Even in works of science fiction, the hero typically was the pilot who flew the space ship, not the engineer who designed it. The engineer was kept in the background because he was a geek. Engineers were rather useful people but not cool, the oposite of cool, the very definition of the absence of cool. They had thick glasses and no sex life.»  *

Aha! Svaret ligger i å fjerne de tjukke brillene og i stedet plassere ingeniøren på en motorsykkel. Svaret ligger i populærkulturell produktplassering, altså at vi plasserer nanoingeniører og petrolumsgeologer som hovedpersoner i norske bøker og filmer, og – vips – rekrutteringen er sikret:

I

Vinteren 2006 møtte fire petroleumsgeologer en brutal død i Jotunheimen. Kun en ung kvinne overlevde. Nedkjølt og svak kjemper Jannicke seg tilbake til norsk sokkel. Men kontinentalsokkelen er mørklagt og ikke en levende sjel er å se. Er marerittet likevel ikke over?

II

Ut over å være en mann på kun 1,68, er Roger er en ingeniør som tilsynelatende har alt; sømløs overgang mellom PC og mobil m/ lav energy dual mode løsning og maksimum flexibilitet med application specific protocol stacks.  Så oppdager han noe som snur hele hans tilværelse på hodet, og snart må han flykte for livet.

III

Etter at hun mistet sitt eneste barn og skilte seg fra ektemannen, trakk hun seg tilbake til eks-mannen Peters (Bjørn Floberg) arkitekttegnede og kjølige villa ved havet. Nå har hun fått tilbake lysten på å leve og møte ANDRE ingeniører med spesialkompetanse på geomatikk-feltet. 

Kanskje er dette veien å gå? For hvordan skal man ellers få økt respekten for realfag i et land der 1/3 i min egen yrkesgruppe, journalister, ikke en gang kan regne? (Og 1/3 er mye det, der jo langt over halvparten av alle sammen.)

Kort sagt: Skal vi begynne å bygge morgendagens Norge, må vi begynne nå. Men ikke med teatervitenskap og fingermaling.

Snart kommer kineserne.

* = Kilde: «The Rise of the Creative Class», R. Florida, 2002.

Advertisements
  1. Du mener vi trenger flere filmer som Armageddon?

  2. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  3. Det vi trenger er mer olje, eller et alternativ. Norge er nettoimportører om 10 år. Da blir det ikke råd til å beholde mange asylbarn.

  4. Du ser ut til å glemme, tross gode poenger gjennomgående, at i Norge skal man ikke defineres av hva man jobber med, men av hva man «er». Fokus på yrke er uglesett. Apropos tøv, for å sitere en viss gjeng Lilloer, «jobber både natt og dag i et evig statusjag – men hva blir det så igjen av det søte liv, min venn».

    I amerikanske filmer og serier er det ofte fokus på at hovedpersonene er kapable til hva enn de gjør i kraft av å være ansatt eller utdannet som det ene eller det andre. I mange norske filmer er mitt intrykk at man ikke aner hva folk driver med til daglig. Der vi vet det er det oftest bare nevnt i en bisetning, og driver ikke plottet i noen nevneverdig grad.

  5. God historiefortelling er viktig. Ikke minst i forbindelse med yrket som introduserer mange barn og unge for realfag, nemlig lærer:

    http://torgeir.blog.com/2012/03/13/hva-skal-du-egentlig-ha-i-deg/

    Hvordan ser vi som samfunn på læreryrket idag – og hva betyr det i neste omgang for rekrutteringen til videre studier at også realister oppdager skolen som en interessant arbeidsplass?

  6. Jeg husker noen samtaler hjemme.
    Hvis jeg sa i en eller annen sammenheng » Det er ikke noe gøy» svarte gamle far i (morsk tone) «GØY?!Skal alt være gøy nå tildags?Hmmf! »

    Sannsynligvis ble han fornærmet på vegne av plikt-generasjonen i møte med oss dekadente unge. Vi tok oss den frihet å ville ha det litt morsomt i vår stund på jorden.

    Han valgte ingeniørutdannelse dengang i gamle dager ut fra livets realisme altså en utdannelse som kunne gi en godt betalt jobb og en sikker arbeidsplass som ikke var følsom for konjunkturer.
    Ingeniørfaget er jo som sykepleie eller legeyrket–det er alltid noen et sted i verden som trenger din kunnskap.

    Realismen består jo i at når «noe-med-media»-arbeideren mister jobben står ingeniøren støtt på en plattform under (evt)statens vinger og har fast god inntekt til middag på bordet.
    Og mat skal man ha……..sult smaker vondt.

  7. Godt skrevet, om et viktig tema. Denne deler jeg.

  8. Det festlige her er jo at det er allerede kampanjer med rollemodeller (www.rollemodell.no), og det er realfagsatsninger over en lav sko.

    Reklameguruer (som kanskje til og med fyker rundt på sparkesykkel i åpent kontorlandskap) skal med andre ord berge oss! Og få oss til å velge realfag! Det skal bli så hipt du! Kjør kampanje! Du, må vi ikke snart ta i bruk sosiale medier for å få ungdommen til å velge realfag? Skal vi ikke kjøre litt idemyldring på dette dere? På med tenkebrillene dere!

    Samtidig stuper andelen som tar den mest avanserte matematikken på videregående skole. De journalistene som kan telle kan se på http://skoleporten.udir.no/ – de bør ha lært nok om webtingeling til å finne tallene.

    Kanskje, kanskje, muligens bør man se i øynene at kompetansen i matematikk og naturfag blant lærerne i grunnskolen ikke er den helt store (se for eksempel http://www.ssb.no/emner/04/02/20/rapp_200721/), og kanskje er ikke kravene til matematikk på selve lærerutdanningen noe å rope hurra for. Det er sagt på en høflig måte av noen (http://www.regjeringen.no/pages/14404453/Universitet_i_Bergen.pdf), en mer uhøflig måte å si det på kommer spontant når undertegnede leser en av eksamensoppgavene i matematikk for lærerutdanningen.

    Det kan tenkes at mange er interessert i realfag, i teknologi, i å bli ingeniør. Men det kan også tenkes at de sånn omtrent på slutten av barneskolen hadde en lærer som selv måtte finne frem kalkulatoren når det dukket opp en brøk. Så kom de på ungdomsskolen og fikk en naturfaglærer som kunne mye om bokfinkens sexliv, men lite om tekniske duppeditter og enkel mekanikk. Har man da fått forutsetninger for å velge realfag på videregående? For så å velge realfag/teknologistudier?

    Kanskje er det ikke reklameguruene som trengs for å redde oss her heller. Kanskje trengs de harde ingeniørtypene … i barneskolen. Så kan de kreative sitte der og undre seg over at vi med litt sans for tall faktisk har det gøy på jobben, at det er ganske så kreativt å skape noe (enten det er en teknisk tegning, eller et dataprogram, eller akk og gru en rapport) – og at dersom vi vil ha en sparkesykkel og åpent kontorlandskap så får vi det. Noe annet har ikke sjefen råd til.

  9. Kom til Trondheim, og kjenn på stemningen her. Dette er det Norge du vil ha – der all status, studiepoeng og ressurser går til ingeniørene, mens samfunnsviterne blir hånet for hvor ubrukelige de er.

  10. Løysinga er enkel – Få MacGyver tilbake på skjermen!

  11. Artig….morgenbladet har i flere år snakket om «krise» i humaniora utdannelse, om at dannelsen er på vei ut og at myke fag er det som får minst bevilgininger…og så har de legitimeringsproblemer for hvorfor man må ha disse humaniora fagene på HF, og har i grunn brukt de siste ukene i Morgenbladet for å argumentere for hvorfor vi må ha flere humaniora-eksperter , og de har også rekrutteringsproblemer akkurat som med ingeniør-faget…

    …og så har vi realfag krise, fordi vi ikke har nok ingeniører i Norge.

    Hva er det vi egentlig har plenty av i Norge hva angår arbeidstakere egentlig? Får liksom mixed- signals om hva Norge vil ha mer av: både humaniora folk og real folk…hvor skal vi ta mer av de fra….

  12. Høres ut som gode muligheter for unge å utmerke seg!

  13. Bildet du maler om det kontoret med sparkesykler, og åpent landskap høres jo akkurat ut som arbeidsplassen min! Vi skisserer, diskuterer og finner morsomme løsninger. Så regner vi litt på det, eller kjører noen «dataspill» (ulike simulatorer) og ser om det blir bra. Veldig god betaling og et hav av muligheter innefor de ulike fagdisiplinene. Jeg tror ungdommen vet for lite om hva ingeniører gjør på jobb og hvor gøy det faktisk kan være.

    Hilsen kreativ ingeniør i petroleumsbransjen

  14. Bra skrevet. Som den «geeken» jeg er tenkte jeg umiddelbart på to av hovedrollene i Sci-Fi-serien Stargate Universe, Eli Wallace (David Blue) og Nicholas Rush (Robert Carlyle) når du etterlyste nerder i helterollene/hovedrollene (http://en.wikipedia.org/wiki/Stargate_Universe).
    Før det hadde vi Amanda Tapping som Samantha Carter i Stargate SG-1 og Stargate Atlantis. Sistnevnte serie hadde også David Hewlett som Rodney McKay. Alle er de relativt kule nerder i helteroller/hovedroller.

    Amerikanerne er faktisk godt igang med å implementere «cool nerds» (http://www.urbandictionary.com/define.php?term=cool%20nerd) på skjermen, tenk for eksempel på komiseriene «The Big Bang Theory», «Scrubs» og «Chuck», samt krimdramaseriene «CSI», «NCIS», «Bones», «Numbers» og «Criminal Minds», bare for å nevne noen eksempler.

    Vi henger som vanlig litt etter her oppe i nord, men det kommer nok i økende grad her også (Sinnasnekkern, Luksusfellen).
    Alle heltene er ikke nødvendigvis ingeniører, men fellesnevneren er at mennesker med spesiell dybdekunnskap innenfor et fagfelt eller generell kløkt og innsikt fremheves som helten eller heltinnen.

    For ordens skyld skal det også nevnes at noen av de kuleste menneskene jeg kjenner faktisk er ingeniører. De aller fleste av dem har god råd, trygg jobb, selveid hus/leilighet, bra klær, masse venner, god humor, tar seg flotte ferier og er populære, til og med blant damene.

    Til slutt vil jeg ta med at det ikke er så farlig om journalister ikke kan regne, det som er langt verre er at to tredeler av dem heller ikke kan skrive…

  15. Er jo det at for mye og for lite er like galt.
    Uansett om det er nok ingeniører så er det noen som må vere teknikere, fagarbeidere som gjør jobben når ingeniøren har konstruert utstyret og det er produsert av dem som kan den delen av jobben.
    Den som skal feste 2 rørdeler sammen som skal tåle høyt trykk, må ikke ha høgskole utdannelse for å gjøre den jobben.
    Om skolering er en mulighet, har i min tid kjent dem som hadde fulført gymnas, 2 som hadde vert ett semester i universitet som hadde samme jobb som meg, holde produksjonen i gang.

    At det satt en ingeniør som fulgte med når neste revisjon skulle tas, er da ikke noe rart.

  16. Etter alleutredninger …. må det 2 personer til for å skifte en lyspære . ingeniøren og arbeideren.

  17. dette er strålende morsomt!

  18. 3 x hurra!! Veldig bra at flere enn ikm’s ståle kyllingstad og norsk industri’s stein lier hansen som våger å kalle en spade for en spade.

    Det er helt riktig det du sier, det er nok ikke grunnfaget ditt i teater vitenskap som får deg ut av ledighetskøen.. eller inn i en ok betalt jobb for den del. Det er heller ikke som noen andre her poengterer kunst og maling som gjør at vi kan ha den høye velferden vi har her i landet. Vi kan stå foran store omveltninger om få år dersom vi ikke øker rekruteringen til forskning, utvikling, utdanning, osv.

    Med bare tre år på universitetet og en helt vanlig bachelor grad så har jeg plutselig muligheter for å arbeidet over hele verden.

    Mastergrad i norøn mytologi gir nok desverre ikke samme mulighetene.

    Innledningen din illustrerer fortvilende bra hvor virkelighetsfjernt mange ungdommer tenker og faktisk får lov til å tenke av sine foresatte.

    Men, det ser ut som om det er håp i hengende snøre… kanskje realfagene blir «kule» etterhvert. Lov og håpe.

  19. En betraktelse med mange gode og ikke minst morsomme poenger – takk.

  20. Du nevner norske Nobelprisvinnere. Om vi tar med Sveriges Riksbanks minnepris (nobelprisen i økonomi), er den siste norske prisvinneren Finn Kydland i 2004.

    Etter at han vant prisen ble han spurt av en journalist i NRK (Dagsnytt 18): «Har du et talent for forskning?»

    Og dette illustrerer mitt poeng, som er at vi ikke bør fokusere på hva som er MEST samfunnsnyttig av humaniora, samfunnsfag ELLER ingeniørfag (og realfag). Nei, vi bør løfte frem forståelse for VITENSKAP og vitenskapelig tilnærming på et mer generelt grunnlag, og understreke viktigheten av tverrfaglighet, vitenskapelig praksis, praktisk anvendelse, osv. I mange engelskspråklige land har de et skolefag som kalles ‘Science’ allerede fra 7-8 års alder. Det ønsker jeg meg i den norske skolen også.

    PS. Hadde Bjørn Dæhli talent for skigåing???

  21. Du har nok rett i at du ikkje kjem langt med grunnfag i teatervitskap.
    Jammen bra eg tek ein master og kan redde verda!

  22. Kjenner over 10 petroleumsingenører i Stavanger..de får ikke jobb som ingeniører. Alle er NORSKE.

    Har hørt så mange ganger dette blabbelet om at vi er så tomme for ingeniører… nåløyet for å komme seg ut i ingeniøryrket er for trangt. Har ingenting å si hvor du er fra eller hva du heter.. det som betyr noe er at du må ha MASTER…og du må være UNG!!

    Helst skal du ha bygget eiffeltårnet i LEGO før du ble ti år.

    Hele taxinæringen her består av TYRKERE..kan de bare kjøre taxi og lage kebab? Tror ikke det!!

    Mange sitter enten hjemme eller får ikke jobbe som ingeniør pga ARROGANSEN hos mange norske ARBEIDSGIVERE!!

    Jeg er 41 år har tatt 3 forskjellige ingeniørutdannelser i Norge og pokker meg aldri kommet meg ut i jobb som ingeniør.

    Ingen av mine 4 sønner kommer til å bli anbefalt noen ingeniørutdannelse..mine 2 stedøtre må heller ikke vurdere denne så altfor usikre veien om de ikke er 100% sikre på at de kommer til å gå 5 år på NTNU.

    Har du en sønn eller ei datter som ønsker å bli ingeniør? Be dem om å tenke seg om 2 ganger..verdens minst kreative land er NORGE…så ta for GUDS skyld en vurdering på å jobbe i DET DEILIGE UTLANDET!!!

  23. Til å være ei som driver med noe så tøvete som å undervise ingeniørstudenter i kulturforståelse synes jeg du har mange gode poenger. Men det nytter ikke å kunne montere doble fustasjopphengsforkoblere hvis du ikke kan kunsten å omgås folk…

  24. Det vil aldri bli kult å være ingeniør. Fonna Forlag prøvde med Ingeniør Knut Berg. Jeg tror denne vinden må komme fra et annet hold; grafisk design må bli mindre kult. Denne artikkelen er jo også en indikasjon på at vinden er i ferd med å snu. Når «alle» har kule yrker og lever på støtteordninger og stipend, vil det slutte å være eksotisk. På samme måte er det lenge siden det var spesielt kult å være nachspielgitarist… Når det er sagt tror jeg fortsatt ikke folk kommer til å drømme om å bli ingeniører. Ingeniør er det du blir når du innser at det ikke er noen framtid i rollerbladez. Ingeniør er det du blir når du innser at det er en syltynn linje mellom det å klippe film og det å klippe hår. Drømmere blir ikke ingeniører.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: