aftenkampen

Ødelagte dikt: Anførselstegn

In Løse tråder on 05/06/2012 at 19:52

I vår moderat populære serie «Ødelagte dikt» skal vi i dag ta turen innom en klassiker innen norsk modernisme. Mens vi forrige gang så vi på hvordan bruk av smilefjes effektivt kan ødelegge selv den mest seiglivede lyrikk, skal vi i dag fokusere på bruk av anførselstegn – eller «anførselstegn», som jeg ofte kaller det.

Det er ikke «godt» å si hva det er som gjør at enkelte har en så liberal holdning til bruk av anførselstegn, egentlig. Da min egen hjemby på 80-tallet skulle lage et slags by-motto, endte man av uransakelige grunner opp med LILLEHAMMER SENTRUM – VELKOMMEN TIL EN «TRIVELIG» HANDEL.

Kanskje verden oppleves mindre truende på den måten; som om man ved å pakke alt inn i et støtsikkert lag av anførsel, eliminerer selv den minste mulighet for at uante konflikter skal kunne dukke opp og gjøre ting vanskelige. Hvem skal vel kunne tillate seg å bli sur hvis BYENS BESTE «BAGUETTER» setter seg på tvers i stjerten? Hvis de «ferske» rekene fører til et 48-timers dobesøk?

Bruk av anførselstegn er en slags språklig anestesi – et beroligende middel,  et vått ullteppe, et grammatikalsk skuldertrekk: Hva var det Hitler snakket om igjen? Den «endelige» løsningen? Den endelige «løsningen»? Vel, så «farlig» kan det uansett ikke ha vært. 

Vel, nok prat  her er dagens dikt –  god «fornøyelse»!

DET ER DEN «DRAUMEN»
av Olav H. Hauge

Det er den draumen me ber på
at noko «vedunderleg» skal skje,
at det må skje –
at tidi skal «opna» seg
at hjarta skal «opna» seg
at dører skal «opna» seg
at berget skal «opna» seg
at «kjeldor» skal springa –
at draumen skal «opna» seg,
at me ei «morgonstund» skal «glida» inn
på ein våg me ikkje har «visst um»


Advertisements
  1. Kjerringa med ”staven” høgt oppi Hakadalen
    Åtte potter rømme, fire merker smør
    Såleis kinna Kari, Ola hadde før
    Kjerringa med ”staven”

    Kjerringa med ”kjeppen” hoppa over ”bekken”
    Og så datt ho «uti», og så var ho blaut
    Og så gikk ho heimatt, og så fikk ho ”graut”
    Kjerringa med ”kjeppen”

  2. Man får mye språklig «fornyelse» med litt lemfeldig bruk av anførsels «tegn» og «ikke minst» ord deling.

  3. Fornøyelig lesning 🙂 Ha en «god dag»…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: