Verden, fritt etter CSI

Foto: Svale / Creative Commons

Gud hjelpe meg, vi er et opplyst folk.

Så opplyste faktisk, at vi gjerne bruker både arbeidsdagen og kveldstimene på å lange, utenrikspolitiske analyser.
(Og med analyser mener jeg roping.)
(Og med utenrikspolitikk mener jeg USA.)

For kom ikke og si at vi ikke har peiling på USA. Her satt vi altså tidligere i uka og visste mer enn amerikanerne sjøl, mange av oss. Vi hadde meninger om det mulige utfallet i den viktige vippestaten Ohio og om mulige tildragelser i valgdistriktene i østre deler av Florida. Og det sier jo en del om hvor engasjerte vi er i verden der ute, at mange av oss ikke kan plassere fylkeshovedstaden i Sogn og Fjordane, men har et levende forhold til både Michigan og Massachusetts, som oftest uten å ha vært noen av stedene.

Nrk.no hadde nylig en sak «Er du republikaner eller demokrat? Ta testen her».  Jeg tok testen, og kjente med ett hvordan jeg samfunnsdeltakelsen liksom tok tak og løftet meg. Men så er det det, da – og dette er jo litt forstemmende – at man plutselig kommer på det i grunnen litt overraskende faktum at vi nordmenn faktisk ikke har stemmerett i USA.

Og det burde vi jo hatt: Jeg mener, amerikanske samfunnsforhold er ting vi kjenner godt etter opptil flere sesonger med CSI og Grey’s Anatomy  og So You Think You Can Dance. Vi kjenner dette landet, vi har jo sett det på tv.

Så går man der, da, og ler av Mitt Romney og nikker anerkjennende til Bill Clinton, og tenker at jaggu var det godt at Obama blei gjenvalgt, at amerikanerne tok til fornuft og så det alle vi andre ser: At for å være republikaner må du være koko.

Med mindre du er libertarianer da, selvfølgelig – en del av gruppen med småhissige, norske menn som sitter der på dårlig ventilerte gutterom, med gardinene for og hang-up på en kar ved navn Ron Paul. Jeg vet ikke hvor de får all kunnskapen sin fra. (Eller jo, forresten, Wikipedia var det vel, ja.) (Og hverandre, i endeløse debatttråder på VG-nett: Der slår våre hjemmeavla libertarianere fast at USA snart kommer til å bestå av homofile narkomane trygdemisbrukere og at det viktigste man kan gjøre for å sikre menneskets frihet er å nekte å delta på Operasjon Dagsverk.)

Andre kan fortelle om videoer de har sett på Youtube, videoer der Barack Hussein Obama  avslører seg som muslim. For ikke å nevne oppdagelsen en årvåken norsk USA-debattant gjorde denne uka, nemlig den at Obama når han trer av i januar 2017 kommer til å være 55 og et halvt år gammel, altså  666 måneder gammel. Og 666, ikke sant, dyret i åpenbaringen og alt det der. Men DET tør jo selvfølgelig ikke sosialist-NRK eller de venstrevridde feminist-marxistene i pressen å skrive om.

Nei, kom ikke og fortell oss at vi ikke kan vår utenrikspolitikk.

Med mindre det handler om Kina, da. Eller verdens største demokrati, India. Eller det økonomiske eventyret Brasil. Eller Tyskland, som er en av våre aller viktigste samarbeidspartnere.

Men OK, greit, det er ingen som veit hva presidenten i Tyskland heter uansett (Kurt Waldau? Et eller annet på Wal-?) – og i mellomtida har vi uansett lært oss delstatshovedstadene i Maryland og Delaware og Wyoming, og det må da bety noe?

Jo, det betyr at vi har lært oss omtrent det vi trenger å kunne om steder vi ofte ser på TV, at vi derfor kan ta oss en velfortjent pause når nyhetsinnslaget om Kinas neste leder kommer på skjermen.

Navnet på den kinesiske presidenten er det jo umulig å huske uansett.  Men bikkja til Obama, derimot. Den har vi kontroll på.

Man er jo ikke helt idiot, heller.