Bøker jeg hadde planlagt å lese # 4

Foto: KOM Forlag

Forfatter: F. E. Moen / E. Svendsen
Tittel: Dyreliv i havet
Antall sider: 608
Innkjøpt: ca. 2005
Status: Uåpnet. Og joda, selvfølgelig: Bøker som denne kjøper man ikke for å lese fra perm til perm uansett, men jeg tar den med likevel – på bakgrunn av hvor mye drit jeg måtte igjennom meg for å få tak i boka: Plent umulig å finne i butikken, så jeg endte opp med å melde meg inn Bokklubben Villmarksliv for å sikre meg et eksemplar. Det klarte jeg, men ikke uten å bli belemret med en rekke andre bøker: «Venn med geværet», «Sporing av elg- og elgku i krattskog», «Naturfotografens guide til gnagere III» – elendigheten tok liksom aldri slutt.

Hva sikret salget: Et aspergeraktig undervannsfokus i en av mine mer inderlige perioder som sportsdykker (det kommer og går.) På side 318 (Kapittel: Bakgjellesnegler) er det for eksempel et flott fotografi: Flueåte (t.v.) blir spist av hvalåte. Moralsk dilemma: Bør man som fotojournalist gripe inn i en slik situasjon?

Drøft i grupper.

Bøker jeg hadde planlagt å lese # 3

Foto: Ilya Eric Lee / Creative Commons

Tittel: Black Athena. The Afroasiatic Roots of Classical Civilization.
Forfatter: Martin Bernal

Antall sider: 450 + noter
Innkjøpt: 5. april 2000
Status: Klarte å slite meg helt fram til side 227 («The Love Affair with Sanskrit»), men så var det stopp: Jeg reiste fra boka, dro på dykkeferie på et fyr utenfor Fedje og så meg aldri tilbake.
Hva sikret salget: Nyoppdagelsen Amazon.com, i kombinasjon med et lite utviklet realisme knyttet til hvor mye tid det faktisk finnes i et døgn, resulterte i en periode i at jeg gikk i skytteltrafikk mellom postkontoret på Nordnes og min egen stue, der jeg for det meste brukte dagene på å se på Sunset Beach på TV2, røyke, kopiere bob hund på mini disc, lage vafler, kikke ut på regnet og IKKE NØDVENDIGVIS lese one of the most audacious works of scholarship ever written, selv om Martin Bernal tross alt  challenges the whole basis of our thinking about this question.

Boka (som forklarer at alt gresk egentlig er egyptisk, og at alt egyptisk egentlig er black african) hadde sannsynligvis ikke kommet i hus, hadde det ikke vært for prof. Arild Lindeberg og hans varme ord i foredragssalen på Sydneshaugen skole. «Alt vi vet er feil», tror jeg det var han sa. «Afrikanerne står bak alt.»

Med denne farta (20, 63 sider i året), vil jeg altså kunne gjøre meg ferdig i god tid før jul i 2021. Jeg regner med at det, på et eller annet nivå, er afrikanerne som står bak det også.

Bøker jeg hadde planlagt å lese # 2

Tittel: Om det tragiske
Forfatter: Peter Wessel Zapffe

Antall sider: 618 + register
Innkjøpt: 15. mars 2003
Status: Ikke påbegynt
Hva sikret salget: Sterke farger og imponerende omfang. Som i naturen ellers.

Prognose: Jeg kommer selvfølgelig aldri til å lese denne boka, er du gal. Mitt eneste spørsmål nå, er om jeg virkelig, på et eller annet nivå, faktisk forestilte meg at jeg en dag kom til å gjøre det, da jeg gikk bort til kassa i butikken med denne kiloen med uforståeligheter og betalte og sa takk – en gang i midten av mars 2003. Jeg husker at jeg hadde kommet over den på biblioteket på Høgskulen i Volda et par år tidligere, der jeg plukket den ned fra hylla og skumleste kapitlet om det dyonysiske og det appolinske, og at det gjorde sterkt inntrykk. Men følelsen av ubalanse kan også ha vært forårsaket av raspeballmiddagen jeg hadde satt til livs i kantina bare et kvarter tidligere, i et forsøk på selvmedisinering mot fyllesjuke.

Så hva var det som fikk meg til å føle at jeg absolutt måtte sikre meg denne boka?  Jeg hadde muligens større plass den gangen, eller var litt mindre lei av å flytte. Gud vet. Men den kom ihvertfall i hus, og siden har den vært med meg; opp og ned trapper, inn og ut av kasser, og alltid – til slutt – trygt plassert i en bokhylle, der den har fått rikelig med hvile.

Jeg skal ikke forsøke meg på noen oppsummering av en bok jeg ikke har lest, men registrerer til min ikke ubetydelige overraskelse at etter et google bilde-søk på «Om det tragiske», dukker blant annet disse to skøyerne opp:

 

 

 

 

 

Jeg tror jeg lar det bli med det.