Foto: Wikimedia Commons
54° 26′ 0″ S, 3° 24′ 0″ E
49 km2 (19 sq mi)
Det er mulig jeg fornærmer enkelte av mine fastboende landsmenn på Bouvetøya nå, men det må være et helvete å bo på der nede, mitt i en evigvarende storm, omgitt av asosial sjøfugl og spisse steiner. Verdens mest isolerte sted er det visst, selv om øya på papiret ser helt perfekt ut: 25 ganger større enn Monaco, med solfylte stedsnavn som Kapp Lollo, Morgenstiernkysten og Lykketoppen, for øvrig 766 meter høy. (Større blir ikke lykken på Bouvetøya.)
Dette vet jeg, siden det foran meg på bordet ligger et atlas: Det er velbrukt, kjøpt i hendig lommeformat i Frankrike en gang på 60-tallet av min far, den gang Sør-Rhodesia og Bechuanaland fortsatt levde i beste velgående. Det meste er galt i dette atlaset, men jeg likevel blir jeg sittende og bla i det. Langt ute i havet, fjernt fra fargelagte felt på land, dukker små prikker opp:
Okinawa.
Clipperton-atollet.
Pitcairn Island.
Tristan da Cuhna.
I tegneseriene og filmene fungerer øya alltid som et skjulested – et hemmelig sted der man parkerer sitt privatfly og legger grandiose planer om verdensherredømme, før Tintin dukker opp og ødelegger alt sammen med sine sunne holdninger.
Jeg er ikke interessert i sunne holdninger, jeg er interessert i utilgjengelighet. Gi meg Kerguelen, for eksempel, den franske utposten i sydishavet som ingen har hørt om – kun befolket av hekkende sjøfugl og akkurat litt mindre enn Jamaica – et sted man er nødt til å snuble over for å komme til, på side 86 i mitt atlas, der et knippe franske biologer vandrer rundt med dugg på brilleglassene og roper til hverandre gjennom vinden.
Eller Newfoundland, der befolkningen går foroverlent i dyvåte ullgensere, mens de skraper salt av stuevinduene. Newfoundland er for øvrig en øy breddfull av fantastiske stedsnavn: Da jeg var der for fire år siden, kjørte jeg forbi både Heart’s Delight og Heart’s Desire, men måtte snu like før jeg kom fram til den tilfredsstillende byen Dildo.
Vi har ikke slike stedsnavn i Norge. Vik, Berg, Dal, Berg, Os, Os, Vik. På et tidspunkt hadde vi fem forskjellige kommuner som het Nes her i landet. I sterk kontrast til dette, er verdenshavene fulle av pregnante stedsnavn som Devil’s Riding School, Oh Dear, Broken Tooth, Blow Me Down, Come By Chance og Edinburg of the Seven Seas. Hva blir det norske motstykket til det?
Elverum of the Seven Seas?
Det nærmeste Norge kommer et coolness (i alle betydninger av ordet) er – rimelig nok – Bouvetøya. Det skal dere ha, Bouvetøya, at dere er den eneste delen av Norge som noen gang har blitt brukt som bakgrunn for handlingen i en Hollywood-film, nemlig Alien vs. Predator fra 2004. Av naturlige grunner valgte Alien ikke å gå i klinsj med Predator på Gjøvik, for å si det sånn.
Det må mer til.
Det er ute på havet det skjer.
Aftenkampen 