Foto: NRKs barne- og ungdomsavdeling
Forrige uke blei det ramaskrik da NRK-programmet Trekant sendte bilder av en halvnaken dame som fikk orgasme i beste sendetid.
— Spekulativt og unødvendig, uttalte daglig leder i den kristne mediebrukerorganisasjonen Familie & Medier, Jarle Haugland.
Jeg har lyst til å gå litt lenger: Ta en av de mest profilerte programlederne på barnekanalen NRK Super, for eksempel – denne Fantorangen. Hvorfor skal vi egentlig overlate barna våre til en skapning som er resultat av et kjærlighetsekteskap mellom en elefant og en orangutang? Er ikke det spekulativt og unødvendig? Og hvor kommer denne Fantorangen fra? Har han egentlig oppholdstillatelse?
Her om dagen gikk skjermen i svart mens jeg satt og så på med min to år gamle datter. Hun så opp på meg med redde øyne. Ja, det er vel slik Fantorangen er vant til der han kommer fra, svarte jeg, at det bare er å stikke av fra jobben når det selv passer en. Han er sannsynligvis og fyller ut en søknad om familiegjenforening akkurat nå, og orka vel ikke å vente til barne-tv var ferdig. Det er slik det har blitt, sa jeg, det er ingen som lenger spør hva de kan gjøre for samfunnet, bare hva samfunnet kan gjøre for dem.
Men dette er ikke første gang barne-tv overlater studioet til ukvalifisert arbeidskraft fra den tredje verden: På 80-tallet herjet en sjiraff i det som het Portveien 2. Raffen het han, og han hadde afrikansk bakgrunn. Hele tiden dreiv han og stjal og flytta på ting, slik de ofte gjør nedi Afrika. En hel generasjon norske barn ble eksponert for en fyr som NRK ennå ikke frigitt noe informasjon om. Vi vet fortsatt ikke noe om karantenebestemmelsene ble fulgt da Raffen kom til Norge, for eksempel. Vi har ennå ikke fått se noe veterinærkort. Alt vi vet er at han bodde i et veggur, og at han tydeligvis hadde dårlig innflytelse på folk rundt seg: Se bare på Jarl Goli, som denne høsten har rotet seg bort i både pakistanske drosjeeiere og skattesvindel.
Går vi enda lenger tilbake i historien, til 70-tallet, dukker en viss Titten Tei opp. Han var lenge en av Barne- og ungdomsavdelingens største stjerner, selv om han ikke betalt inntektsskatt siden sin første opptreden på tv-skjermen. Ingen personlige opplysninger er å oppdrive, annet enn at han muligens har nederlandsk opphav – og da kan man jo bare regne med at han var høy på hasjkaker under store deler av innspillingsperioden, noe som forøvrig også forklarer hvorfor han alltid var så tynn og knokkelaktig og liksom alltid svevde litt over bakken.
Vi vet ikke nøyaktig hva som har foregått i NRKs barne- og ungdomsavdeling, men deres plan for å forkvakle ungdommen har vært både langvarig og utspekulert: For hva vet vi egentlig om den moralske egetheten til folk som Fantorangen, Raffen og Titten Tei? Eller forventer Statskanalen bare at vi skal fortsette å overlate barna våre til papirløse innvandrere som Fantorangen, som i hver eneste sending oppfordrer barna til å komme og gi ham snabelen sin!?
Det er jo verre enn Trekant dette her. Og det stopper ikke der: Til og med Labbetuss, som jeg lenge var positiv til, viste seg å være et bedrag: Etter at programserien hadde sluttet å gå, viste det seg nemlig at det hadde vært en mann inne i Labbetuss. I alle disse årene! En mann inne i en hund? Dette er å tukle med naturen. Dette er å forskyve naturens balanse, og sette det hierarkiet som Gud faktisk har skapt på hodet.
På dette siste punktet tror jeg at jeg har med meg både Familie & Medier og et flertall av de kristenkonservative brevskriverne på vestlandet, og denne meldingen går ut til både kulturmarxistene i NRKs barne-og ungdomsavdeling, til Labetuss og Geir Børresen:
Mannen skal stå over hunden, ikke inni.
Aftenkampen 