Ill.: Gjennomsnittlig kukbefengt person (Kilde: Wikimedia Commons)
I fjor høst ble tidligere Dagbladet-redaktør Thor Gjermund Eriksen til slutt valgt til ny Kringkastingssjef (gratulerer, forresten!). Eriksen fikk jobben etter å ha danket ut fire andre søkere til stillingen. Tre av av dem var ikke nødvendigvis var blant forhåndsfavorittene, for å si det sånn:
Andreas Andy Olaussen, 29 år, arbeidssøkende, Sarpsborg
.
Sondre Ljungstrøm, 19 år, arbeidssøkende, Ulefoss
.
Ola Mo, 19 år, lærling, Seljord.
Alle ville de bli kringkastingssjef. Her er det bare en ting å si: Det er ingenting i veien med selvsikkerheten til norske menn, uansett hvor inkompetente de enn måtte være.
Da man skulle ansette ny Direktør for språkrådet i 2011, meldte både musiker Øyvind Aspenes Robak (28) fra Volda og skipper Kim Bjarne Rosenkrone (54) fra Gaula seg. 28 år gamle Shahid Mehmood fra Ås søkte på stillingen som direktør for Helsetilsynet, etter å ha jobba litt i bank. Den arbeidsledige bulgareren Doncho Donchev, 26 år, søkte på stillingen som barneombud. Og sist i rekka – den 23 år gamle studenten Torkil Vederhus, som nylig flagget at han godt kunne tenke seg å bli ny rektor ved Universitetet i Oslo. Åpenbart er en del av disse søknadene sendt inn for å gjøre lykke i selskapslivet. Men ikke bare.
For blant norske menn heter det fortsatt «Hvorfor ikke søke?». Blant norske kvinner, derimot, er spørsmålstegnet byttet ut med et utropstegn og caps lock («HVORFOR IKKE SØKE!!»). Deretter følger en lang liste med argumenter for å heller gi muligheten til noen andre. (Har ikke jobbet med det før, mange andre som er bedre kvalifiserte, har ikke vasket håret, etc.)
Middelmådige menn, derimot? Å, lille venn, verden er skapt for middelmådige menn. Og hva verre er: Den middelmådige mannens overdrevne tro på egne evner er ikke bare imponerende, den har faktisk vært helt nødvendig for å få deg dit du er i dag.
Hva hadde skjedd dersom Kristoffer Columbus hadde feiga ut før han hadde lagt fra land? (Har ikke seilt dit før, mange andre som er bedre til å navigere, har ikke vasket håret, etc.)
Nei, noen ganger må man bare tillate seg å ha litt kuk. Satse på at man lærer jobben etterhvert. Satse på at det ordner seg. Hvorfor skulle ellers Moses finne på å bruke 40 år på å virre rundt i ørkenen, med Israels folk på slep? Hvor kompetent var egentlig han? Hvor mange søkere var det til den jobben? Og hvorfor var det ingen kvinner blant søkerne?
Nettopp, ja. Kvinnelige søkere kan du bare glemme. Og jo høyere utdanning de tar, jo feigere blir de.
I alle norske redaksjoner jobbes det målrettet med å få flere kvinner i spaltene, flere kvinner i panelene. Men å få en kvinne til å stille opp i en direktesendt debatt eller ta et telefonintervju på sparket – uten sitatsjekk! – er omtrent like enkelt som å få henne til å stille opp som surrogatmor: Et ørlite mindretall på verdensbasis er villige til å påta seg den smertefulle oppgaven det er å stille opp, men da bare fordi livsbetingelsene hennes tvinger henne til det.
Derfor var det heller ingen kvinner på søkerlisten til ny kringkastingssjef i NRK, akkurat som det heller ikke pleier å være damer på noen av de mest krevende jobbene i samfunnet vårt: Da stillingen som Luftfartsdirektør ble utlyst nylig, var det ti menn og ingen kvinner på lista. Da ny rektor skulle velges ved NTNU i 2005, var det ti menn og ingen kvinner på søkerlista der også. Kun menn hadde lyst til å ta over den vanskelige jobben administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus i 2011. Og ikke vet jeg hvor vanskelig det er å være havnesjef i Bergen, men der var det tretten søkere til jobben, bare menn, selvfølgelig – blant dem en 25-åring mann med den noe diffuse arbeidstittelen «medarbeider».
Norske kvinner har både bedre karakterer og mer utdannelse enn sine brødre, men søker ikke på jobber de er ikke 100 % sikre på at de kommer til å lykkes i. Kommer ikke med uttalelser de ikke er 100% sikre på at de ikke kommer til å bli kritisert for. Sitter heller stille, helt til kompetansen er på plass og toget har gått.
Visstnok tror de at de gjør verden en tjeneste ved å være beskjedne. Men det blir ikke framskritt av sånt, bare varme måltider.
I mellomtida rydder nok en mann kontoret for å slippe til nok en mannlig etterfølger.
Og verden, den går videre.
Aftenkampen 
Bra, artig og treffende innlegg! Noe av svaret på kvinners skepsis er antakelig å finne i den motbydelige hetsen, et eksempel her: http://www.youtube.com/watch?v=k_pLmq8d7Mk&feature=youtu.be
Viktig poeng. Det finnes utallige eksempler på kvinner som blir hetset og truet bare for å stikke hodet frem. Og problemet er ikke at folk kan være uenige, men hvor fort den uenigheten blir til trusler. Videoen til Lars Erik er er godt eksempel, det er også http://www.sazzy.co.uk/2013/02/speaking-up/ , http://storify.com/petersterne/gun-trolls-attack-mother-jones-editor , behandlingen av Anita Sarkesian og utallige eksempler til.
Torkil Vederhus har riktignok en kvinnelig prorektorkandidat med på laget: http://stemtorkil.no/sunniva
Søker «middelmådige menn» profilerte stillinger fordi de har et urealistisk høyt selvbilde, eller kan det ha seg slik at de søker på kødd med relativt lave forventninger til en eventuell fremtidig ansettelse? I såfall er det kanskje et tegn på manglende selvironi og eller humoristisk sans hos kvinnene som lar være… Just sayin’…
Så enig
Manglende selvironi og/eller humoristisk sans? Eller kanskje de heller ønsker å disponere tiden på å søke på jobber de er kvalifisert til. I motsetning til middelmådige «morsomme» men som kaster bort både egen og andres tid.
Hei! Innlegget ditt ble delt via Fb. Min reaksjon var denne: Hva slags kvinner er det denne stakkars mannen kjenner egentlig? Mye anecdotal evidence og bevisførsel fra mosetiden. Sorry, setter pris på støtten men det funket ikke for meg. Gi meg et litt mer attraktivt ideal enn middelmådige menn med «kuk» kanskje. Som alle de kjempedyktige tøffe kvinnsene jeg allerede kjenner. Med verdens spisseste pupper. Klemz. (egentlig er poenget at sånn kvinner/menn oppdeling sjelden treffer meg. Et godt tegn tross alt, kanskje. Anbefaler også denne: http://mobil.dn.no/article2515474.ece?REF=dispatched)
?
Blir det nevnt så mange kvinner han kjenner?
Han nevner vel heller mange eksempler fra virkeligheten der middelmådige menn søker seg til stillinger/yrker de har ingen forutsetning for å kunne, mens det er få eksempler på at kvinner gjør det samme…
Vet du hva anekdotisk bevis er? Du bruker det selv i «motargumentene» dine…
Det er en henvisning til moseBOKEN (tid? wtf?), og det er nok ment for moro skyld, og ikke seriøst.
Synes også at det er merkverdig med kommentaren om deling av kjønn, da det du linker til, stortsett går på det samme som dette «kåseriet»:
Hei Hans, nei det blir ikke sagt hvor mange kvinner han kjenner. Det var jeg som tok meg i å lure, for hvis det han skriver er representativt for dem han kjenner så kjenner vi veldig forskjellige. Merk ellers, jeg lurte på hva slags, ikke hvor mange. Mht mosebok/mosetid så levde Moses på mosetiden (som etter mannen, ikke veksten) og poenget mitt var å påpeke at her går man virkelig langt tilbake i tid for å hente argumenter. Du har helt rett i at jeg går i samme fella selv og bruker anekdoter som motargument (glad du satte det i hermetegn dog, det var ikke et voldsomt grundig forsøk på å argumentere – det mener jeg ikke trengs her). Poenget med å vise til den andre artikkelen var hvor lett det er å bare snu det helt om og argumentere fra andre siden. Personlig tror jeg ikke man kommer så langt med det. Jeg føler meg rett og slett sjelden truffet av påstander som sier at «sånn er kvinner» eller «typisk menn». Jeg kjenner mange menn som er beskjedne og langt fra middelmådige (igjen, anecdotal) og kvinner som tyter i møter (meg selv inkludert) og sparker i alle retninger. En av mine venner påpekte at artikkelforfatteren selv er et godt forbilde på å tørre å mene ting og stikke seg frem. Det kan jeg være enig i. Vis heller til flere slike forbilder av begge kjønn hvis målet er å få flere jenter til å søke «mannejobber» og stille opp i avisen. En annen ting: hvor hvorfor har man så ofte behov for å understreke at disse kvinnene som ikke tør, er bedre eller mer kompetente enn disse middelmådige mennene? Stakkars, de bare har ikke baller nok liksom, overstuderte og livredde. Noen kvinner sliter sikkert med akkurat det. Og noen menn også. Kan hende jeg er for optimistisk, men håper disse bedre lar seg motivere av en mindre stereotyp oppfordring enn «ha litt kuk». Klemz
Ska lesa det heila når eg e ferige å vaska opp, ta ud av vaskemadkinane og tromlane og henta aviså te kånå.
..og i år er det to kvinner som stiller til valg som rektor ved Universitetet i Tromsø.
Angående hets så tror jeg det er like vanlig for menn som for kvinner. Det er bare det at kvinner ikke er vant til det, så det blir dét rabalderet hver gang. Men de med kuk er vant til å lukke øra.
Hei Olav!
Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
At verden er skapt FOR middelmådige menn, er muligens fordi verden er skapt AV middelmådige menn.
Jeg er så innmarig lei av middelmådige menn som driver og kakler i offentligheten, det siste vi trenger er at middelmådige kvinner joiner hylekoret.
Det var tre (av seks) kvinnelige søkere til stilling som rektor på NTNU i 2012. Siden du først nevnte valget i 2005…
Nå må det sies at en del søknader leveres ene og alene fordi søkeren vil ha tilgang til utvidet søkerliste. Som søker på en stilling, blir man part i saken og da har man rett på full tilgang til hvem som søker og hvilken bakgrunn de har.
Journalister er kjent for å bruke denne taktikken når de er interessert i hvem som søker på høy-profilerte stillinger. De slenger inn en dum søknad og ber samtidig om fullt innsyn – noe de som søker har rett til. Og det hjelper ikke om søkerene har sagt at han/hun ikke vil stå på søkerlisten…
Tror du har misforstått. Dette handler ikke om 20 år gamle menns urealistiske selvbilde, men forsøk på humor og selvironi. Det er en kjent sak at søkerlistene til profilerte stillinger offentliggjøres i lokalaviser og i noen tilfeller riksaviser. Søknadene kan være resultat av et tapt veddemål. Eventuelt synes de bare det er gøy å havne i lokalavisen. Påfunnet var morsomt på 90-tallet. Om det er morsomt fremdeles, kan diskuteres.
Morsomt observert, og det ville ikke overraske om du har rett. Men nå er jo Norge også middelmådighetens hjemland.
Mye feil som stod i denne teksten altså, jeg gidder ikke ta meg bryet med å pirke, så jeg oppsummerer heller det hele ved å påpeke at i ene og samme tekst står det at:
Verden er skapt av menn for menn, og at kvinnfolka helst burde bli mer som menn for å lykkes.
Dette er feil.
Vi er damer, og det er IKKE noe galt med oss om vi ikke er menn!
Å si at vi at kvinner er handikappede i næringslivet så lenge vi ikke tenker slik menn gjør er fortsatt diskriminerende, bare på en mer moderne måte.
Vær glade for at vi er forskjellige og aksepter at damene har kommet for å bli, og aksepter at kvinner har rett til å forme omgivelsene sine de også. Lær å utnytte begge kjønns egenskaper til det beste.
For mennene sin del kunne jeg satt litt mere pris på om dere tok disse punktene til etterretning:
Behandle kvinnelige kollegaer med respekt og sett deg inn i samme situasjon. For eksempel kan det bli rimelig kjedelig i lengden å være den alle snur seg og ser på hver eneste gang noen forteller en vits på bekostning av damer eller en grovvis.
For all del, fortell vitsene, men ikke regn med at eneste dama på kontoret er så veldig interessert i å bli involvert i det hver eneste gang.
«Se hva hun svarer nå» er ikke et kult spørsmål når det er fjortende gang denne uka.
Ikke er vi hypp på å «være med å se på damer» når vi er ute og røyker heller. Spar heller kommentarene om hvor vakker rumpe noen som gikk forbi har, til du har en kar å snakke med, -med mindre hun som er med også liker damer da selvsagt,
Ikke sett spørsmålstegn ved kompetansen til en kvinne.
Her er det så mange mange feller å trå i. Det at damer hovedsakelig måles på utseende gjør kompetanse og intelligens til et sårt tema for oss. Ikke alle tar det som et kompliment at man er for pen for yrket sitt, spesielt hvis det er et yrke der intelligens verdsettes høyt (f.eks datamiljøer som driver med linux)
Ofte grilles man gjerne et par spørsmål også, for å «bekrefte» at man virkelig driver med det man sier, og det oppleves hvertfall rart.
Respekter automatisk at damer er flinke de også isteden, så gjør dere et bedre førsteinntrykk.
Aldri kall en kvinne på jobb for en sekretær, med mindre hun kaller seg det selv eller virkelig er en ekte sekretær.
Aldri si til en kvinne at hun fikk jobben sin på grunn av kjønnskvoteringen. Det er utrolig irriterende for oss som ikke var gammel nok til å stemme engang, da den loven ble vedtatt.
Kompismobbing er også helt feil å gjøre mot damer.
Med mindre det er en av de damene som vil være mere lik menn, så gjør dere en stor feil om dere er flere enn en person i nærheten når man erter.
En hel gruppe mot seg er tidobbelt så skummelt for en kvinne som for en mann, og mye vanskeligere å takle for ei jente. Uansett hvor uskyldig spøken er, en mot en hel gruppe blir for skummelt.
Spesielt om hun sier at hun er lei seg, er det et rødt flagg om at dere har gått for langt. Jeg har selv opplevd ei sånn gruppe, og den merkelige stemningen det ble da jeg sa rett ut at «Dette gjør meg lei meg.» var helt forferdelig.
Ingen spurte om det går bra, eller sa unnskyld, og jeg savnet intenst flere med XX kromosomer som har peiling på å trøste.
Derimot ble jeg faktisk plaget i ettertid over at jeg ble lei meg også. Da ble jeg så sint at jeg måtte gå til sjefen. Slikt er faktisk ikke greit.
I det hele tatt:
Spilleregler damer ikke forstår seg på, og derfor ikke har noen grunn til å delta i er det ingen grunn å utsette oss for heller.
Forstå at vi er forskjellige indivder og vær heller med på å gjøre hverandre gode, isteden for å tråkke hverandre ned i konkurransen om å komme på topp.
Oppmuntre heller dine kvinnelige venner til å søke på den jobben isteden for å be henne anskaffe strap-on.
Husk at i oppveksten får ikke jenter prøve seg på like mange ting som gutter. De har driven og intelligensen til det, men ikke selvtilliten og ikke er det lett å opparbeide seg noen selvtillit heller når man får beskjed om å bytte kjønn for å passe inn.
«Å si at vi at kvinner er handikappede i næringslivet så lenge vi ikke tenker slik menn gjør er fortsatt diskriminerende, bare på en mer moderne måte.» Haha, spot on. I tillegg er det temmelig unyansert å komme med slike påstander.
Det er større eller like store forskjeller innenfor gruppen kvinner og gruppen menn hva gjelder kognitive egenskaper, som det er mellom den gigantiske kategorien kvinner og kategorien menn. Med det sikter jeg ikke til intelligens nødvendigvis, men til måter å tenke på og hva vi mestrer best og dårligst av ulike oppgaver.
Kan hende er det egnet til å være morsom å bli ved med å hamre hjem disse mytene om hvordan kvinner og menn typisk er. Men det bidrar dessverre til å undertrykke at virkeligheten faktisk er mye mer sammensatt. Noen kvinner er redde for å snakke høyt i forsamlinger, andre kan ikke få nok av det. Noen menn har overdreven tro på egne evner, andre er ute av stand til å rose eget arbeid.
Historier om kvinner eller menn som mener seg diskriminert i arbeidslivet må heller ikke ukritisk bli tatt som en bekreftelse på at «kvinner er sånn, menn er sånn». De ble ikke nødvendigvis diskriminert fordi de ikke var mer som kvinner eller mer som menn, snarere KUN fordi de er kvinne/mann. Altså basert på det eneste de virkelig ikke kan forandre (med mindre de da skifter kjønn og får ny identitet), og helt sett bort fra faktiske egenskaper. DET er virkelig diskriminering. Hvis man opplever å ikke få jobber kun på grunn av kjønn og ikke på grunn av egenskaper…det er virkelig urovekkende.
Det andre, altså å ikke få en jobb fordi man ikke «har kuk nok» i overført betydning, er å ikke bli satt pris på for de egenskapene man har. Kjipt det også, men da har jeg ett råd: Their loss. Finn deg en annen sjef/jobb så fort som mulig.
For å svare for en kvinne – meg selv – som har søkt MANGE lederstillinger og som har ønsket å ta lederansvar. Det er jommen ikke lett å slippe gjennom det berømte glasstaket. Selv har jeg som nevnt søkt mange lederstillinger og vært til intervju på en god del. Ofte blir jeg nr 2,3 eller 4, men aldri har jeg fått lederstillingen. Jeg beskrives som «lovende». CV’en min er interessant (rekrutterenes ord), utdannelsen er lang og god fra innland og utland (ikke verdens beste karakterer) , etc., men mennene som ansetter velger i hvert fall ikke meg. Det kan selvfølgelig dreie seg om meg. Kanskje har jeg ikke hadde vasket håret (nei, det var nok ikke det), kanskje jeg er for tydelig (ja, for en del menn er jeg nok det), etc, etc. Men kanskje var jeg ikke den beste kandidaten heller. Dog er defininisjonen av den beste kandidaten ganske diffus og kan vel i store monn også avhenge av mannen som ser kandidaten. Ja, det har nok ofte mye å si.
Selv mener jeg å kunne klare mye og lære meg deler av jobben etter å ha begynt. Å måtte lære en del når man starter er vel slik det er for alle? Også menn….
Nå ja. Jeg gidder ikke mer. Nå har jeg forsøkt nok og fått mange nok avslag. Min arbeidsinnsats kommer til å bli redusert til fordel for viktigere ting. Barn (forhåpentlig), hytte, fridid, hygge og trening. Jobben kommer nederst nå. Og det er kanskje et tap for arbeidslivet…., men jeg vet ikke. Selv har jeg forsonet meg med tanken. Nå er det bare deilig å skulle gjøre andre ting. Vibeke
Kan det være du er en kvinne med urealistisk høyt selvbilde? Mitt inntrykk er at disse personene finnes blant begge kjønn.
Her skjer det jeg påpekte i mitt innlegg, så jeg bruker det som et eksempel.
Nemlig aksepten.
Har Vibeke fått noen aksept for sitt innlegg her?
Nei.
«Anonym» skriver at Vibeke har urealistisk høyt selvbilde.
Altså: Hun har et problem, ergo hun må være problemet.
Dette er også det absolutt eneste «Anonym» bidrar med i samtalen:
At Vibeke tar feil.
For «Anonym» har helt uten problem null repekt for Vibeke’s kompetanse og det er faktisk det som er det virkelige problemet:
At «Anonym» automatisk setter spørsmålstegn ved Vibekes kompetanse, isteden for å være enig i at hun har et problem og heller debatterer hva hun kan gjøre med det.
Ikke rart hun gir opp når hun møtes med den holdningen der.
Reapapear: Hun må ikke være «problemet», men det kan heller ikke utelukkes at hun – som mange menn i 20-årene, jfr. blogginnlegget – ikke får jobben grunnet manglende kvalifikasjoner. Jeg kjenner verken Vibeke eller de konkurrerende jobbsøkerne og kan derfor ikke uttale meg om det. Jeg kom med en sleivete kommentar. Det var ikke vondt ment.
Endte opp med å lese dette humørløse blogginnlegget i fascinasjon over artikkelforfatterens totalt manglende humoristiske sans. Jeg har flere venner i 20-årene som har søkt på stillinger som rektor, kringkastingssjef etc. Selvironi kalles det. Ekshibisjonisme, kanskje. Humor, ja. At ingen kvinner har det morsomt med å søke stillinger de umulig kan få i bytte mot å få navnet sitt i avisen, kan skyldes manglende ironisk sans og humor. Eventuelt er humoren deres fire hakk mer raffinert enn humoren til menn som søker på stillingen som ny konsernsjef i Statoil året etter militærtjenesten. Ja, for det er jo egentlig ganske barnslig.
Jeg håper Vibeke får en sjefsstilling og at du, Reapapear, tar deg en iskrem i solskinnet.
Det finnes kukfrie soner!!! http://fredagslappen.no/wp-content/uploads/2012/12/steinbradamer.pdf
[…] For selv om det reduserer risikoen for hatmeldinger, så betyr det og at de kan skyte en hvit pinn etter en rakettkarriere. I konkurranse med guttevalper som er verdensmestre inntil det motsatte er bevist, må man ha […]