aftenkampen

Hjelp! Jeg har fått kaospiloter!

In Også sendt som morgenkåseri on 07/07/2011 at 11:03

Foto: Sotiris Farmakidis / Creative Commons

En SOMMER-ØNSKEREPRISE™ ingen har bedt om:

Denne teksten ble opprinnelig bestilt av Morgenkåseriet på NRK P2, og sendt første gang i 2009. Noe forteller meg likevel at arbeidsmarkedet i Europa fortsatt ikke helt har blitt den FESTEN vi så for oss på første halvdel av 2000-tallet, da alle skulle jobbe med noe kreativt:

Da rasende demonstranter forsøkte å sette fyr på parlamentet i Athen i slutten av juni, var det ikke for at de var opptatt av å skape miljøer som utvider fantasien og maksimerer det kreative potensialet i hvert menneske, men fordi de var i ferd med å miste både jobben, leiligheten og innholdet i kjøleskapet. Folk er rare sånn.

***

VI BEGYNTE Å HØRE DEM OM NATTEN, det var sånn det begynte:

Små føtter som trippet over gulvet, skrapelyder og merkelige, lave knepp på den andre siden av veggen. Om morgenen kunne vi se sporene etter dem: gryn og smuler på kjøkkenbenken, stoler som sto marginalt i uorden. Sko som noen hadde flyttet på – du bare merker det, ikke sant – at noen har vært der.

Etterhvert ble vi liggende våkne: Stadig vekk denne tassingen, denne raslingen og hysjingen der ute på kjøkkenet. Eller var det på stua?

En natt reiste oss opp i sengen og listet oss ut, men de må ha fått ferten av oss: Vi rakk bare å se bakkroppen på den ene av dem, før de skvatt unna og gjemte seg. Men, heldigvis får man kanskje si, de lot det avgjørende beviset ligge igjen etter seg: En flipover, midt i stua, samt et fotballspill og en kreativ saccosekk. En utgave av Ona fyr under TV-en. En firkant på et ark, der det sto THINK OUTSIDE THE BOX.

Det var som vi fryktet: Vi hadde hatt besøk av kaospiloter. Midt på natten hadde de krøpet fram fra skjulestedene sine og inntatt leiligheten vår.

Etter finanskrisen har det vært tøft for kaospilotene, jeg gir dem det. Både kaospilotene og eventplanleggerne, coachene og change-agentene. De har begynt å søke mot bebyggelsen nå: En kamerat av meg oppdaget av det bodde fire life-coacher i kjellerboden hans, en annen jeg kjenner kom plutselig over en liten gruppe barristaer som satt og skalv, innerst i klesskapet hans. De satt der inne, utsultede, livredde og lyssky, mens de klamret seg fast i en halvveis inntørket dobbel cortado to go.

Vær så snill, sa de. Det er finanskrise og depresjon og faenskap rundt hjørnet. Vi har ingen steder å gå, sa de. Og det er ingenting som er så vondt å se på som en trist barrista eller en interiørarkitekt som har møtt veggen. Og som kulturjournalist, og det attpåtil i en avis som ikke er – skal vi si – fullstendig uavhengig av statsstøtte, kjente jeg hvordan erkjennelsen kom sigende:

Nytte. Der har du ordet. Nytte, dette litt gammelmodige begrepet vi er nødt til å lære oss på nytt framover: Det er åpenbart at vi ikke kan leve av å stripe håret på hverandre, steame melk eller, for den del, intervjue Per Edgar Kokkvold om ytringsfrihetens kår. Ikke i det uendelige. Det må skapes noe også. Der tidligere generasjoner kunne flekke, bøte, yste og garve, er den fremste kompetansen vår å klare å ta 80 spenn for to kopper kaffe og 15.000 for et foredrag om det å tenke annerledes. Og det er vel det vi må gjøre framover, tydeligvis – alle vi som ble det vi ville, og ikke det vi burde: Tenke annerledes.

Finanskrisen taler sitt tydelige språk, sorgløst sommervær til tross: Friminuttet er over. Derfor varsler også utdanningssektoren om at norsk ungdom strømmer til sikre utdanninger og peiler seg inn på trygge jobber i offentlig sektor.

Plutselig var det ikke så gjevt med den journalistikken lenger. Ikke så gjevt med den graden i webdesign fra det universitetet i Australia, ikke så gjevt med det frilanslivet som eventplanlegger. Og heller ikke så gjevt med alt det pratet om å alltid tenke uttafor boksen.

Så derfor, du som har en drita kjedelig jobb i kommunen: Ha miskunn. Bli ikke sint om du skulle våkne en natt og oppdage at hagen er full av eventplanleggere, coacher og kaospiloter. Sett heller ut en tom flipover og et par nye whiteboardtusjer til dem. Eller kanskje aller helst noe mat.

De kan trenge det i tiden som kommer.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: