aftenkampen

De feilfrie blant oss

In Også sendt som kåseri on 19/10/2012 at 11:44

Jeg vet ikke hva slags planer Liv Signe Navarsete har for kvelden. Kanskje et glass rødvin. Kanskje hive et glass i veggen. Jeg aner ikke. Jeg vet bare at det ikke har vært en spesielt bra uke for vår kjære kommunalminister.

Hun  er for sint, sier folk. Både partifeller og politiske kommentatorer sier det: Liv Signe må roe cella. Hun er for arg, for vill. For lite kontrollert. Selv liker jeg at hun er sånn.

Jeg liker at Liv Signe Navarsete går i svart. Jeg mener det er et kvalitetstegn, at en av våre mektigste politikere faktisk er mer enn stive smil og tillærte fraser om konstruktiv dialog. Faktisk håper jeg Liv Signe drar for gardinene i kveld, og tilbringer helga med å rase rundt i huset, rive bøker ut av hyllene og bende parketten opp fra golvet med bare nevene, planke for planke, mens hun brøler: Du ana ikkje ka du snakka om!

Det er liksom ikke lov å være sint i vår tid. Ikke er det lov å gjøre folk sinte, heller. Et hvert politisk budskap skal besys med puter i begge ender, slik at ingen velgere risikerer å bli støtt. Det er ikke lov til å be folk stå opp om morran. Det er ikke lov å påpeke at folk flest har helt urealistiske krav til hva de kan forvente at staten skal gjøre for dem.

I stedet gjelder det å prøve å smile seg gjennom klaginga fra bedreviterne i manntallet – alle dem som roter med taxiregninger og ansetter sine beste venner og møter fulle på jobb så det koster etter, uten at de så mye som leer på et øyelokk av det selv.

Folks politikerforakt er for det meste av usedvanlig begredelig kvalitet. Det finnes liksom ingen nedre grense for den kritikken som kommer, verken fra surmaga drosjesjåfører eller en av de 5 millioner ekspertene som figurerer i kommentarfelt og Facebook-tråder.

Vi er det som vet best, vi som mistenker at inflasjon har noe med oppblåsbare strandleker å gjøre, vi som tror handlingsregel er et gammeldags ord for tax free-kvote,  og at statsbudsjettet er stedet der pengene blir til.

Så der sitter politikerne, da, og prøver å være akkurat så upersonlige at de ikke driter seg ut og akkurat så kontrollerte at det ikke blir noen forsider av det.

Og de få gangene det motsatte skjer, for eksempel når Liv Signe har en dårlig dag og glemmer hva hun har lært på det departementsbekostede sinnemestringskurset hun gikk på i fjor, så blir det avisforsider og Dagsrevy-innslag og dramatiske scener på vei bort til bilen og gud vet hva det ikke blir.

Beklager du det du har sagt?
Beklager du at folk oppfatter deg som sint?
Legger du deg flat?

Da gjelder det å smile stivt og si at dialog er kjempeflott, og at man elsker små, kosete dyr og fred i verden, før man kommer i skade for å pådra seg en [ørliten] voldsdom.

Forrige gang Liv Signe Navarsete fikk kritikk, var det fra PR-ekspert Elizabeth Hartmann. Hun mente partilederen virket uprofesjonell og skadet partiets omdømme.

I mellomtiden har omdømmeeksperten Elizabeth Hartmann på sin side rotet seg inn saken mot Vågå-ordfører Rune Øygard, der hun skal ha hjulpet forsvaret med å tappe offerets Facebook-konto for opplysninger. Hva innblandingen i saken har å si for omdømmeekspertens eget omdømme? Nokså lite, tipper jeg. I hvert fall ikke på linje et menneskerettighetsbrudd som å parkere i et handicapfelt, eller bli tatt bilde av på en sykkel uten sykkelhjelm, for eksempel – hvis man er politiker og et forbilde for våre barn, etc, i følge de samme omdømmeekspertene.

Hva slags saker er det vi går glipp av å få øye på, når TV-skjermen til en hver tid fylles opp med politikere som legger seg flate for småting? Og hva slags politikere får i ved å holde på sånn, ved å hisse oss opp over reiseregninger og parkeringsbøter og uheldig bruk av utestemme, mens vi knapt gidder å sette oss inn i de grunnleggende strukturene som styrer samfunnsutviklinga vår?

Jo, vi ender opp med en følelse av å ha utøvet kritikk, mens vi i virkeligheten bare har banet veien for den verste politikertypen av dem alle: Den rolig kalkulerende, gjennomkontrollert plettfrie. Hun som har vært stiv i blikket helt siden hun fikk sin første elevrådslederjobb på barneskolen, og som aldri, aldri siden har gjort noe feil.

Takke meg til ei illsint kjerring fra Sogn og Fjordane med dårlig impulskontroll.
Alle dem som ber sånne folk om å roe seg ned, bør ta seg en bolle.

Advertisements
  1. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til http://vg.no

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [æ] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

  2. Liv signe navarsete en av de mest ubrukelige ministerne vi har hatt hu har ikke gjort en dritt.

  3. Jeg synes også det er viktig at folk skal få være seg selv slik de er, så får det heller være opp til hver enkelt av oss hvem vi stemmer på og hvilke arbeidsgivere vi ønsker å jobbe under/for.

    Vi har ikke vondt av litt temperament, men det er ingen aktet verdi i samfunnet vårt. Helst skal vi være behersket og kontrollert, noe jeg ikke tror er bra dersom det avviker fra slik vi er. Undertrykkede følelser kan lede til sykdom.

  4. Jeg synes det er greit og vise følelser,men man bør uansett utvise normal folkeskikk.

  5. Bra blogg! Enig i det du skriver her. I valget mellom «politikere» og «folkevalgte» velger jeg det siste hvilken dag som helst. Folk med engasjement som brenner for noe kan av og til snakke både høyt og fort. Jeg spør meg også om Thorbjørn Berntsen hadde møtt «du er så sinna, du! ikke vær så sint, da Thorbjørn!» Mitt inntrykk er at Liv Signe Navarsete er en dyktig og hardtarbeidende politiker. Selv om jeg stemmer på et annet parti.

  6. En oppvekker for meg ihvertfall. Alt vi leser og ser i media tar vi alt for fort innover oss, og tenker som oftest at dette må være galt. Folkeskikk er absolutt en god egenskap, men man må kunne bli sint og være engasjert uten å bli forfulgt av media, selv om man er en anerkjent politiker.

    Godt skrevet, håper flere enn meg vil tenke seg om en gang til før en setter seg opp en mening, etter et aldri så lite media-raid.

  7. om de er sinte eller kommer med den vanlige svada,norske politikere er bleikfiser.Takke meg til politikere i Taiwan,der sloss de så busta fyker.VEL,Navarsete har jo vist seg å være totalt ubrukelig da,og har fått høre det,kanskje derfor hun er litt sinna??ikke vet jeg,men folk som brøler ut i sinne på dialekt er ikke akkurat det store uansett.

    • Tja. Om en husker Martin Schancke og hans fiking så er det ganske forståelig at han klabbet til den stakkarslig ap-politikeren. For tross alt, MS gikk kanossogang mellom folk som gaulet «feiging».

      Vet ikke hvor «sterke» de var når de stå rundt MS og gaulet det.

  8. Jeg er enig i at hun er ubrukelig som politiker, men hun skal ha kred for å være menneske.
    Og fy faen så kjedelig det er når alle skal være så jævla korrekte.
    Folk går jo rundt og er redd for ditt og redd for datt og nå er det kanskje noen som kan misforstå og stakkars deg og stakkars meg og alt er jo bare trist og leit og kan vi ikke bare være venner og krype inn i sneglehusene våre og sitte helt i ro for da blir det kanskje fred på jordkloden.

    Trist at mennesker glemmer å være mennesker.
    Flott blogg, forresten 🙂

  9. Helt enig. Skrev noe av det samme for noen dager siden. Det værste eksemplet på «glistryner» i politikken var når Lysebakken og SV/SU ble tatt for korrupsjon. En av sms som gikk frem og tilbake var noe ala dette; «kan vi få presse på dette?»

    Alt skal skinne, om det ikke skinner i mediene så treneres det.

    http://norskgoy.wordpress.com/2012/10/12/en-skal-elske-sinnet/

  10. Hei. Jeg synes som forfatteren her at det skal være lov til å bli litt sint innimellom. Selv når du er en profilert politiker. Det rare er at det til alle tider har vært så negativt å bli sint! Det er ikke akseptert å vise sinne, for sinne er en negativ egenskap. Men jeg har tro på sinne. Litt sinne kan være en god drivkraft i oss mennesker som viser at vi har empati og egne meninger. Takke meg til politikere som tør å vise verden at de har mennesklige sider………….-ofte virker det som politikerne bor på en helt annen planet enn oss «vanlig dødelige»!!! Hurra for deg Navarsete 🙂 få det ut…………..

  11. Pointet er at hun tåler ikke kritikk i det hele tatt og da er det ikke greit å bli irritert eller sint. Mange ganger er denne kritikken berettiget og det bør hun faktisk tåle ellers bør hun slutte med politikk. Har ikke hørt Navarsete innrømmet noe som helst noen gang. Hun driver like mye med ansvars fraskrivelse som resten av gjengen.

  12. Jeg er helt enig med deg i det du sier. I barnehagen lærer vi små barn at det er viktig å vise følelser, og at det er lov å være sint, glad, sur, frustrert osv. Mange pedagoger tar til orde i forhold til dette, og sier unisont at det er viktig for utviklingen deres. Hvorfor skal ikke da voksne mennesker få lov til å vise følelser? Liv Signe er bare et menneske hun også, og hun lever under et stort press i den stillingen hun innehar. Dessuten følger veldig mange med til enhver tid hva hun gjør. Vi er så heldige at vi slipper denne ekstrabelastningen! Nei.. vi burde feie for egen dør før vi kaster den første stein!!

  13. Det er greit å være sint, for all del. Men med all respekt; normal folkeskikk er noe for alle å enhver.

  14. Skulle ønske alle politikere kunne være like ekte som Liv Signe. Hun er fantastisk.

  15. Liv Signe og Thor Erik Forsberg har begge blitt kjent i media dette året for å være seg selv.
    I begge sakene ble det to store motparter som diskuterte akkurat dette med å betrakte hva å være seg selv innebærer for politikk og for folket.

    At det menes at å være seg selv er bedre en stive smil og tilsynelatende mangel på evne til å være menneskelig, forteller ikke at vi har et folk som ønsker bedre politikk, men at det er et savn i å se at mennesker jobber for en.

    Ellers er det en blind tankegang. Naivt bygget på at når mennesker viser sinne, eller sier seg imot det ellers bestemte regelverket som står foran seg. Å betrakte disse sidene av en person som positivt er farlig.

    Vi har sett henne være oppgitt på grensen til forbannet på tv, men vi har fått hørt hun kan bli sint nok til å skrike.

    Det er en annerledes sak å skulle være i et møte og lederen reagerer med sinne fordi personen ikke finner seg i hva andre mener. Hvor er det gode i politikeren? Hva vil endre seg? Hvordan vil politikken føres fram til noe som helst om den som leder er mer drevet av sine egne føleleser enn hva som faktisk er jobben.

    Å ha verdier og meninger om sin egen lederstil som er bestemt, taktisk form for å lede poilitikken, det er en annen sak enn et menneske som ignorerer hvilken situasjon de er i fordi det viktigste er dems følelser.

    Med ditt syn betyr dette at da jeg jobbet i butikk og fikk en kunde som kom med et sinne fordi prouktet ikke fungerer og jeg er den som skal få skylden. Personen kjefter og truer meg.
    Skal jeg da altså reagere med mitt følelsesmessige sinne og ikke bry meg om jobben jeg har, ansvaret som kommer med embetet jeg tok på meg?

    Skal kunden respekteres fordi sinnet var fullstendig? Selv om det skadet andre og ikke endte med å gjøre noe som helst bedre?

    Vi av oss som har fått en sjef eller leder som verbalt har overamplet oss vet hvor utrolig ubehagelig dette er, og hvor vanskelig det er etterpå å skulle samarbeide med denne personen.

    Det er en egoistisk sneversyn tankegang hvor eget er så i sentrum at mennesket for ofte glemmer at et godt arbeid krever samarbeid hvor alle viser selvkontroll.

    Hun har vist elendig selvkontroll og selv i en uforbeholden unnskyldning klarte hun ikke å unngå å gjøre seg selv til sentrumet, til tross for at offeret stod rett ved hennes side.
    Det er ikke noe positivt med dette i det hele tatt.

  16. Meget godt skrevet. Hun er et helt menneske, rett og slett, og det er kvalitet!

  17. Meningen med livet er å være lykkelig. Mennesket skal være et positivt vesen som forundres av tilværelsen og sine omgivelser. Mennesket skal betrakte livet som en gave som bør nytes til fulle. Hver eneste dag bør være en dag man bruker til å oppnå mer lykke, harmoni og velvære for seg selv og sine medmennesker.

    Kjefting ødelegger effektivt denne egenskapen til å være lykkelig og forundre seg. Kjefting skaper frykt, sure dager, depresjon og konflikter. Meningsløs kjefting, som demonstrert av Liv Signe, vekker et raseri i meg som om det fikk utløp ville gitt personen som kjefter et kjapt og effektivt nakkeskudd foran massegraven med andre bagatellkjeftere.

    Selvsagt, alle kan bli sinte, og det er både naturlig og helt greit, men man feiler som medmenneske om man skjeller ut andre på grunn av bagateller. I slike tilfeller er kjeft et forsøk på å utøve psykisk vold mot en annen. Kjeft er et lovlig alternativ til å gi noen en knyttneve i fjeset. Noen tåler det, andre ikke. Kjefter man i full offentlighet, er det også et lavpannet forsøk på å ydmyke og stadfeste dominans. Det er derfor slik oppførsel vekker ekstrem avsky i meg.

    Synes man dette er greit?

    Mangel på futt og handlekraft hos politikerne skyldes ikke at de ikke kjefter nok, men heller at de ikke er i stand til å tenke riktig. Dagens politikere er ikke annet enn indoktrinerte sommerleirdeltakere utstyrt med maktsyke, psykose og værhane. Det vi trenger er ikke flere kjeftende politikere, men flere frittenkede politikere med karisma og taleevne. Politikere som tør å mene én ting den ene dagen og noe annet den neste, selv om det strider mot opinionens meninger.

    Hvis mennesker kjefter på meg slik Liv Signe gjør ovenfor, stikker jeg fingrene i ørene og går min vei. Jeg gidder ikke høre på kjeft, og jeg ser ikke nytten av å ta igjen. Som bonus får jeg tilfredsstillelsen av den økte provokasjonen jeg utøver på det verdiløse søppelmennesket som står og kjefter.

    • Denne kommentaren inneholder virkelig store indre konflikter. Bare å sammenligne første og siste setning er – fascinerende, er vel det nærmeste jeg kommer på.

    • Fantastisk at du har slik selvkontroll. Fantastisk å kalle andre mennesker verdiløse søppelmennesker.
      Da foretrekker jeg å bli kjeftet på.

      • Når mennesker uten empati med hensikt gjør sitt beste for å ødelegge andre menneskers liv, så er ord som verdiløs og søppel forholdsvis milde adjektiver i min verden. Jeg vokste opp i et hjem hvor rimelig ekstrem kjefting var vanlig. Alltid for bagateller og alltid vedvarende til man brøt sammen og begynte å gråte. Alltid med den hensikt å bryte ned selvtillit, og ofte opp til flere ganger i uken. Min søster var alltid nervøs og tisset i sengen til hun var godt opp i tenårene. Den dag i dag har ting normalisert seg for meg, men jeg tåler absolutt ikke kjeft. Går det for langt frykter jeg et ukontrollert raseriutbrudd. Ergo er det å ignorere det verdiløse søppelmennesket som kjefter det beste jeg kan gjøre, og jeg ser ikke noen grunn til at andre ikke skal gjøre det samme. Det er en fin og provokativ protest.

        Psykisk vold, eller kjefting om du vil, er en nær slektning til fysisk vold. De som synes meningsløse raseriutbrudd og kjefting er greit, burde utsatt seg for noen episoder med ekte kjefting, hvor de blir skremt, redusert og plukket fra hverandre til de sitter igjen som et nervøst skall uten selvtillit.

        Takk for meg.

  18. Trenger slike på tinget også. Senterpartiet er det eneste bra partiet i den rødgrønne klanen, dem burde trekke seg ut og slå seg sammen med demokratene.

  19. Akkurat dette er noe jeg også har tenkt på lenge! Normenn har blitt så hårsåre i det siste, og det er usaklig hvor mye offentlige personer må legge seg flate og beklage bagateller. Jeg tror riktig nok Navarsete kunne hatt litt bedre impulskontroll, men denne saken er bare en dråpe i havet av offentlige beklagelser.

    At teksten var godt skrevet var et ekstra pluss! Jeg er en sjelden bloggleser (ihvertfall kommentator!), men dette var snadder 😉

  20. Det spørs jo hva man blir sint for. Å gå i svart fordi en ungdomsrepresentant sier at nestlederen hennes kan være en god kandidat til å ta over ledervervet når Navarsete en gang fratrer, virker jo temmelig malplassert.

    Navarsete blir sint når hun føler at hennes egen posisjon er truet, og det er nok å mene noe annet enn henne for at hun begynner å glefse. Det blir feil å tolke dette som politisk engasjement. Hun kjemper for å beholde kontrollen over partiet sitt, og har ofte tydd til utskjelling for å holde eventuelle utfordrere fra livet. At vi nå får vite om disse episodene, tyder på at stadig flere i kretsen rundt henne begynner å gå lei av dette. Hun kommer neppe til å få det lettere i tiden fremover.

  21. Lurer virkelig på om alle de som er så positive til Narvarsetes «følelser» og «ekthet» ville satt pris på å bli utsatt for en av hennes skyllebøtter. Du skal ikke tåle så inderlig vel… Jeg skal innrømme at jeg hadde litt sansen for Navarsetes utbrudd mot sykehusfolka i Eid. Jeg tenkte da som mange her gjør: «Ah, så fint med en politiker som faktisk våger å bli sint!» Her hadde settinga mye å si også. Ho kjeftet på en haug med voksne folk, og var sånn sett ikke den sterke i akkurat den settinga.

    Når det i det siste har kommet frem nye opplysninger om Narvarsetes temperament, har jeg fått et annet inntrykk av dama. Utskjellingen i Eid var tydeligvis ikke et enkeltstående tilfelle, langt derifra. At ho faktisk skjelte ut SpU-leder Borch foran en skokk forskremte ungdommer er jo mildt sagt umoden oppførsel. Andre har fortalt at de ikke orket å være i partiet lenger p.g.a. Navarsetes stadige utskjellinger. Ho fremstår nå mer som sjefen fra helvete enn som en engasjert og «ekte» politiker.

  22. Jeg får prøve meg med det som NRK fant for drøyt og sensurerte bort, da, i håp om at Benjamin Franklin ikke er fy overalt: Fantastisk flott at vi nå endelig dyrker frem den PERFEKTE politikeren! Den som aldri ALDRI har gjort noe galt (eller i det minste har klart å dekke det maksimalt til ved hjelp av uhemmet personlig terror). Politikeren som ALDRI blir sint, men kaldt og kynisk smiler påtatt mens han tenker ut sin grusomme hevn. Det må vel nesten bli gode, gamle Reinhard Heydrich som fremstår som idealet? Den korrekte, velkledde familiemannen, som var interessert i klassisk musikk og kunne konversere uten å støte noen. Som ikke engang var spesielt ideologisk opptatt, men som seilte med den båten som gikk.. For det er den veien vi umerkelig går nå, med plettfrie fasader og omfattende «fullmaktslover». Eller som Benjamin Franklin så treffende sa det: «This constitution will fail, as others have before it, and that will be due to the corruption of the people, for whom in the end only despotism will serve.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: